-
1 tell
tel1) (to inform or give information to (a person) about (something): He told the whole story to John; He told John about it.) fortelle, si, meddele2) (to order or command; to suggest or warn: I told him to go away.) si til, gi beskjed om3) (to say or express in words: to tell lies / the truth / a story.) si, fortelle4) (to distinguish; to see (a difference); to know or decide: Can you tell the difference between them?; I can't tell one from the other; You can tell if the meat is cooked by/from the colour.) se forskjell på, skjelne; avgjøre5) (to give away a secret: You mustn't tell or we'll get into trouble.) si (det) bort, fortelle sannheten6) (to be effective; to be seen to give (good) results: Good teaching will always tell.) gjøre seg gjeldende, ha virkning•- teller- telling
- tellingly
- telltale
- I told you so
- tell off
- tell on
- tell tales
- tell the time
- there's no telling
- you never can tellbefale--------si1) fortelle, berette, si, snakke om• don't tell me you don't know!• who told you?2) uttrykke (i ord), meddele, formidle3) forsikre4) si til, be, oppfordre, befale5) skille, skjelne, se forskjell, kjenne igjen6) vite, avgjøre, fastslå, si• how do you tell which button to press?7) ( gammeldags) telle8) vitne, tale9) sladre• why did you tell on us?10) ha virkning, hjelpe, treffe, være treffendeall told eller all counted til sammen, sammenlagt, totalt, i altas far as one can tell så vidt man vetbe\/get told off få sitt pass påskrevet, få skjennbe told bli fortalt, få ordre, få beskjeddo tell! (amer., hverdagslig) sier du det?, virkelig?I can't tell you du aner ikke, jeg kan ikke få sagtI'm telling you! ( hverdagslig) det skal jeg hilse og si!, det skal være visst!I tell you what vet du hva, skal jeg si deg noeI told you so eller what did I tell you? hva var det jeg sa?, var det ikke det jeg sa?tell against tale mot, vitne mottell apart se forskjell påtell by kjenne igjen påtell from skille fra, skjelne mellomtell it like it is ( hverdagslig) si det som det ertell its own tale\/story tale sitt tydelige språktell me another ( hverdagslig) det skal du få meg til å trotell of fortelle om vitne omtell off (for) utskille (til), velge ut (til), ta ut (til), peke ut (til)skjelle uttell on ( hverdagslig) ta på, slite påsynes på, bli merkbar for, vises forsladre påtell over telle over, legge sammentell somebody about\/of something fortelle om noe til noentell somebody what to do with something eller tell somebody where to put something ( hverdagslig) si noen hva de kan gjøre med noe• I'll tell you what you can do with your fancy talk and expensive clothes!tell somebody where to get off ( hverdagslig) be noen ryke og reise, be noen dra pokker i voldtell the difference between skille mellom, skjelne mellomtell the time si hva klokken er• can you tell the time?tell time (amer.) si hva klokken erthat would be telling ( hverdagslig) det ville være å sladrethere is noe telling det er umulig å si, det er umulig å forutsito tell (you) the truth oppriktig talt, ærlig talt, for å si det som det eryou're telling me ( hverdagslig) som om jeg ikke vet det!, det kan du skrive opp! -
2 tell
[tel]1) (to inform or give information to (a person) about (something): He told the whole story to John; He told John about it.) segja/greina (frá)2) (to order or command; to suggest or warn: I told him to go away.) skipa3) (to say or express in words: to tell lies / the truth / a story.) segja4) (to distinguish; to see (a difference); to know or decide: Can you tell the difference between them?; I can't tell one from the other; You can tell if the meat is cooked by/from the colour.) greina (sundur), segja til um5) (to give away a secret: You mustn't tell or we'll get into trouble.) segja frá6) (to be effective; to be seen to give (good) results: Good teaching will always tell.) segja til sín, hafa áhrif•- teller- telling
- tellingly
- telltale
- I told you so
- tell off
- tell on
- tell tales
- tell the time
- there's no telling
- you never can tell -
3 FRÁ
* * *I) prep. with dat.1) from (ganga frá lögbergi);skamt frá ánni, a short distance from the river;2) away from (nökkut frá öðrum mönnum);3) of time, alit frá eldingu, all along from daybreak;dag frá degi, one day after another;4) from among, beyond;gera sik auðkendan frá öðrum mönnum, to make oneself conspicuous;5) against;frá líkindum, against likelihood;6) of, about;er mér svá frá sagt konungi, I am told so about the king;7) as adv. away;hverfa frá, to turn away;til ok frá, to and fro;héðan í frá, hence, henceforlh;þar út í frá, secondly, next.* * *prep. with dat., sometimes with í or á prefixed, ífrá, áfrá, cp. Swed. ifrån; áfra, Fms. vi. 326, 439, viii. 25, ix. 508, x. 408; í frá, xi. 16, 137, 508, Grág. ii. 30, Nj. 83, 108, passim: [Goth. fram; A. S. fram, from; Engl. from; O. H. G. fram; again in the Scandin., Swed. från; Dan. fra; Ormul. fra; so also Engl. fro (in to and fro and froward) is a Dan. form, but from a Saxon]:—from, vide af, p. 3, col. 2; ganga frá lögbergi, Nj. 87; frá landi, Ld. 118; ofan frá fjöllum, Ísl. ii. 195; frá læknum, 339: with adv. denoting direction, skamt frá ánni, Nj. 94; skamt frá landi, Ld.; upp frá bæ Una, Fs. 33, Ld. 206; niðr frá Mælifells-gili, Landn. 71; ofan frá Merki-á, Eg. 100; ut frá Unadal, Fs. 31; norðr frá garði, Nj. 153; norðr frá dyrum, Fms. viii. 25; austr frá, ix. 402; suðr frá Noregi, x. 271; skamt frá vatninu, Ld. 268; allt frá ( all the way from) Gnúpu-skörðum, 124: ellipt., inn frá, útar frá, Nj. 50: with the indecl. particle er, vetfang þeim er frá ( from which) var kvatt, Grág. (Kb.)β. with names of hills, rivers, or the like, from, but ‘at’ is more freq., vide p. 26; frá Ósi, Eirekr frá Ósi, Þórð. 8 new Ed.; Þórðr frá Höfða, Ld. 188, 200; frá Mosfelli, frá Hlíðarenda, Landn., Nj. passim.2. denoting aloof; brott frá öðrum húsum, aloof from other houses, Eg. 203; nökkut frá ( aloof from) öðrum mönnum, Fas. i. 241; út í frá öðrum mönnum, aloof from other men, Hkr. i. 223.3. with adverbs denoting direction; Varbelgir eru hér upp frá yðr, Fms. ix. 512; stóðu spjót þeirra ofan frá þeim, Nj. 253; þangat frá garði, er …, in such a direction from the farm, that …, Grág. i. 82.4. with verbs, as vita, horfa, snúa frá, to look away from, Skálda 242; stafnar horfa frá landi, Fms. xi. 101; þat er frá vissi berginu, viii. 428.5. with gen. ellipt. cp. ‘at’ A. II. 7; frá riks manns, from a rich man’s [ house], Hom. 117; frá Arnórs, Bjarn. 35; frá frú Kristínar, Fms. ix. 407; frá bóanda þess, Grág. i. 300; frá Heljar, Edda (Ub.) 292; frá Bjarnar, Hkr. i. 190.6. temp., fjórtán nætr frá alþingi, Grág. i. 122; frá þessu, from that time, since; upp frá þessu, id., Ld. 50, Fms. xi. 334; frá hinni fyrstu stund, Sks. 559; allt frá eldingu, all along from daybreak, Hrafn. 7; frá öndverðu, from the beginning, Sks. 564; frá fornu ok nýju, of old and new, Dipl. iv. 14: adding upp, upp frá því, ever since, Bs. ii. 37.7. denoting succession; stund frá stund, from time to time, 656 A. i. 36; ár frá ári, year after year, Stj. 17; dag frá degi, Fms. ii. 230; hvern dag frá öðrum, one day after another, viii. 182; hvárt sumar frá öðru, one summer after another, Grág. i. 92; annan dag frá öðrum, Eg. 277: in other relations, maðr frá manni, man after man, Finnb. 228.II. metaph.,1. from among, above, beyond, surpassingly; göra sik auðkenndan frá öðrum mönnum, to distinguish oneself from ( above) other men, Fms. vii. 73, Fb. ii. 73: adding sem, frá því sem …, beyond that what …; frá því harðfengir ok íllir viðreignar sem aðrir, Fms. i. 171; herðibreiðr, svá at þat bar frá því sem aðrir menn vóru, Eg. 305; nú er þat annathvárt at þú ert frá því þróttigr ok þolinn sem aðrir menn, Fms. ii. 69: cp. frá-görðamaðr, frá-bær.2. with verbs denoting deprivation, taking away, forsaking, or the like; taka e-t frá e-m, to take a thing from one, Nj. 253; renna frá e-m, 264; deyja frá úmögum, to ‘die from orphans,’ i. e. leave orphans behind one, Grág. i. 249; segja sik ór þingi frá e-m, to secede from one, Nj. 166; liggja frá verkum, to be bedridden ‘from work,’ i. e. so as to be unable to work, Grág. i. 474; seljask arfsali frá úmögum, i. e. to shift one’s property from the minors, i. e. to cut them off from inheritance, 278.3. against; þvert frá mínu skapi, Fms. vii. 258, Hom. 158; frá líkindum, against likelihood, Eg. 769.4. denoting derivation from a person; í mikilli sæmd frá konungi, Ísl. ii. 394; njóta skaltu hans frá oss, Fbr. 58 new Ed.;—so also, kominn frá e-m, come of, descended from one, Eb. sub fin., Landn. passim.5. of, about, concerning; segja frá e-u, to tell of a thing, Fms. xi. 16, 137, Nj. 100, (frá-saga, frá-sögn, a story); verða víss frá e-m, to be informed about one, Fms. iv. 184; er mér svá frá sagt konungi, I am told so of the king, Eg. 20; lýgi hann mestan hlut frá, he lies for the most part, Ísl. ii. 145, cp. Nj. 32.III. adverb. or ellipt. away, off; hverfa frá, to turn away, Landn. 84; snúa í frá, Nj. 108; stukku menn frá, Eg. 289; hnekkjask Írar nú frá, Ld. 78; ok frá höndina, and the hand off, Nj. 160; falla frá, to fall off, to die (fráfall), Fms. x. 408; til ok frá, to and fro, Eg. 293, Fms. ix. 422, Pass. 3. 2; héðan í frá, hence ‘fro,’ Nj. 83; þaðan í frá, thence, Grág. ii. 30: þar ut í frá, secondly, next, Fms. vi. 326; outermost, 439:—temp., þaðan, héðan frá, thence, Grág. i. 204, ii. 30, Fms. ii. 231, Nj. 83, Vápn. 30: cp. the phrases, af og frá, by no means! vera frá, to be gone, done with, dead. -
4 up
(to become covered (as if) with mist: The mirror misted over; The windscreen misted up.) bli disigopp--------oppe--------oppoverIsubst. \/ʌp\/1) (amer., hverdagslig) opptur2) medgang, suksesson the up på vei oppoverups and downs medgang og motgangsvingningerIIverb \/ʌp\/1) stå opp, reise seg, stige opp2) løfte (opp), heve3) ( om kapasitet eller pris) sette opp, økeup and do something komme i gang med å gjøre noe, sprette opp og gjøre noe, reise seg og gjøre noe( overført) gå hen og gjøre noeup with something (amer., om brå handling) løfte noe opp, plukke noe opp, heve noeIIIadj. \/ʌp\/( foranstilt) oppadgående, som går oppoverIVadv. \/ʌp\/1) (om bevegelse, retning nedenfra) opp, (opp)over, opp mot, oppe, oppad• Mrs. Blake was always up at 5 o' clock2) ( om storby eller senter) inn3) ( om et sted der noe(n) er) frem, bort, opp4) ( sport eller spill) foran5) ( om økende intensitet) opp• speak up! I can't hear you6) ( om universitet) ved, på, iGraham and Vivian studerte ved\/på\/i Oxford for ti år siden7) ( om periode) ute, over, slutt, forbi8) (uten verb, ofte overført) opp• up! up! and leave your things behind• up the republic!• up the Villa!as far up as helt opp til, helt frem tilbe up to være opp til, komme an påpønske på, finne på, drive med, holde på med• what is he up to these days?• I wonder what he will be up to next?være på høyde med, være i klasse med, være sammenlignbart meddenne boken er ikke på høyde med hans siste være i stand til, være fortrolig medvære oppe på, være oppe ithat's one up on you der fikk duup against (somebody\/something) i konflikt med (noe\/noen), i kamp mot (noe\/noen), overfor (noe\/noen), mot (noe\/noen)opp motup and about oppe (og i full gang), på beinaup and doing oppe og i full gang, i farten, i gangup and down frem og tilbake, opp og ned, på kryss og tversup before oppe (til behandling), innkalt tilup for oppe tilaktuell somtiltalt forup in ( hverdagslig) inne i, dyktig iup north nordoverup on inne iup to opp til, frem til, tiletter, i samsvar medwhat's up? hva står på?, hva er det (som har hendt)? (amer., slang) hvordan står det til?, hallo!Vprep. \/ʌp\/1) oppe (på), oppe i2) lengre opp, lengre bort, oppe i, oppi, borte i, bortiup and down opp og nedrundt omkring (i), på kryss og tvers (av)up the wind eller up wind mot vindenup your arse ( vulgært) dra til helvete!up your ass (amer., vulgært) dra til helvete!up yours! ( vulgært) dra til helvete! -
5 time
1. noun1) (the hour of the day: What time is it?; Can your child tell the time yet?) klokke(slett), tidspunkt2) (the passage of days, years, events etc: time and space; Time will tell.) tid3) (a point at which, or period during which, something happens: at the time of his wedding; breakfast-time.) tid(spunkt), periode, stund4) (the quantity of minutes, hours, days etc, eg spent in, or available for, a particular activity etc: This won't take much time to do; I enjoyed the time I spent in Paris; At the end of the exam, the supervisor called `Your time is up!') tid5) (a suitable moment or period: Now is the time to ask him.) øyeblikk, tid6) (one of a number occasions: He's been to France four times.) gang7) (a period characterized by a particular quality in a person's life, experience etc: He went through an unhappy time when she died; We had some good times together.) tid, periode8) (the speed at which a piece of music should be played; tempo: in slow time.) takt, tempo2. verb1) (to measure the time taken by (a happening, event etc) or by (a person, in doing something): He timed the journey.) ta tid2) (to choose a particular time for: You timed your arrival beautifully!) avpasse, velge tidspunktet for•- timeless- timelessly
- timelessness
- timely
- timeliness
- timer
- times
- timing
- time bomb
- time-consuming
- time limit
- time off
- time out
- timetable
- all in good time
- all the time
- at times
- be behind time
- for the time being
- from time to time
- in good time
- in time
- no time at all
- no time
- one
- two at a time
- on time
- save
- waste time
- take one's time
- time and time again
- time and againklokkeslett--------tidIsubst. \/taɪm\/1) tid• where have you been all this time?• you're waisting your time!2) gangførste gang jeg så henne, likte jeg henne3) ( ved tidsangivelse) klokkeslett, tidspunktved ulike tidspunkter \/ på ulike tidspunkter• have you got the time?• what time is it?4) arbeidstid5) levetid6) tid, periode, sesong7) lønn, timelønn8) ( musikk) takt, tempo, taktart9) ( militærvesen) marsjtakt10) ( hverdagslig) soning, fengselsdomabout time på tide, på høy tidabout time too! det var sannelig på tide!against time i kappløp med tidenahead of one's time forut for sin tidahead of time i god tid, før den avtalte tiden, før avtalt tidall in good time ta det med ro, den tid den sorg, når tiden er inne, når den tid kommer• we need not hurry, we can do it all in good timevi trenger ikke å forhaste oss, vi kan ta det når den tid kommer• can I have it now? - all in good time!all of the time hele tidenall the time hele tiden (amer.) helt og fullt, helt og holdentuten tvilany time! ( hverdagslig) gjerne (det)! ingen årsak!ask (somebody) the time spørre (noen) hva klokken eras the time was etter den tids forhold, for den tiden, for sin tidas times go som tidene nå er, under de rådende forhold, etter omstendigheteneat all times alltid, til enhver tid, til alle tiderat a time av\/om gangenat no time aldriat one time en gang (i tiden), før i tiden, for en stund siden, for en tid siden, tidligere samtidig, på en (og samme) gangat the best of times under alle forholdat the same time på samme tidspunkt, samtidigpå den annen side, derimot likevel, dertilat the time den gang, på den tiden, den gangen, på det aktuelle tidspunktetat the time of ved tidspunktet forat this time på samme tid, på denne tid(en)at this time of day på denne tiden (av dagen), på dette tidspunktet som forholdene nå er, nå for tiden så sentat times av og til, noen ganger, somme tider, til (sine) tider, iblant, stundom, tidvis, innimellombe a long time before være lang tid førbefore (one's) time for tidlig, før tidenbehind the times umoderne, gammeldags, utdatertbehind time sen, forsinketbetween times fra tid til annen, nå og da, stundomborn before one's time ( overført) forut for sin tidbuy on time (amer.) kjøpe på avbetalingby that time på det tidspunktet, innen daby the time når, da, på den tiden, innenby this time på dette tidspunktet, nåda var klokken allerede to \/ i mellomtiden hadde klokken rukket å bli tocall time (amer., sport) blåse av (kampen)do one's time ( hverdagslig) sone sin straffdo time ( hverdagslig) sitte inne, sonedouble time dobbel timelønn (for overtidsarbeid)fight against time kjempe mot tiden, slåss mot klokkenfind the time to do something eller get the time to do something finne tid til å gjøre noe, få tid til å gjøre noeflush times gode tiderfor all time for all fremtid, i all fremtidfor a long time i lengre tid, i lang tid på lengefor a long time past i lang tid, lenge, fra lang tid tilbakefor a long time yet på lenge, ennåfor some time i lengre tid, en lengre tidfor some time yet på en (god) stund ennåfor the sake of old times for gammelt vennskaps skyldfor the time being for øyeblikket, på det nåværende tidspunktet, inntil viderefrom that time forward fra da avfrom time to time fra tid til annen, av og til, nå og dagive someone the time fortelle noen hva klokken er• can you give me the time, please?give someone the time of day hilse på noen, si god morgen til noengood old times de gode, gamle dagerhalf the time halvparten av tidenhard times vanskelige tider, harde tiderhave a fine time (of it) ha det herlighave a good time (of it) ha det morsomt, more seg, ha det trivelig, ha det brahave a rough time ha det tøft, ha det vanskelighave a time of it ( hverdagslig) ha det hett (om ørene)have no time for ikke ha noe til overs forikke ha tid å avse tilhave (the) time ha tid, rekke, nåhave time on one's hands ha mye tid, ha tid på seghave you got the time? vet du hva klokken er?in ancient times i gamle dager, før i tidenin a...'s time i løpet av..., om...i løpet av en uke \/ om en ukein due time i rett tid, i tidens fylde, når den tid kommerin modern times i moderne tider, i våre dager, i nåtidenin (less than) no time på null komma null, straks, i en håndvendingin one's own time i sitt eget tempo utenom arbeidstidin one's time i sin tidin prehistoric times i forhistorisk tidin the good old times eller in the good old days i gode, gamle dagerin time med tideni rett tidtidsnok, i tidein time eller just in time (akkurat) tidsnokin time (to) i takt (med)in times long past i for lengst forgangne tiderit has been a long time coming det har drøyd lengeit is about time... eller it's time det er på tide..., det er på høy tid at..., det er tid...it's the time tiden er inne, nå er øyeblikketkeep bad time ( om klokke) gå galtkeep good time ( om klokke) gå riktigkeep one's eye on the time holde et øye med klokken, passe tidenkeep time følge tidsskjemaet, holde tiden, være punktlig ( musikk) holde takten ( med stoppeklokke) ta tidenknow the time of day ( overført) vite hva klokken er slagen, ikke være tapt bak en vogn kjenne sin besøkelsestida long time ago lenge siden, for lenge sidenlong time no see! (gammeldags, hverdagslig) lenge siden sist!a long time since lenge sidenmake time hente inn (tapt) tid, kjøre inn (tapt) tid, ta igjen en forsinkelse kjøre fort, kjøre raskt, holde farten, holde (den fastsatte) hastigheten, holde rutenmake time with someone ( slang) lykkes med å forføre noenmany a time mang en gang, mange ganger (be)near one's time skulle føde snart, ikke ha lenge igjen til fødselennot before time ikke for tidlignot give someone the time of day ignorere noen, overse noen, ikke ville ha med noen å gjøre, ikke bry seg om noennow's your time! nå har du sjansen!of all time gjennom tideneoff time (amer., hverdagslig) malplassertonce upon a time (there was)... det var en gang...one more time ( hverdagslig) en gang til, igjenon one's own time (amer.) utenom arbeidstidon time i rett tid, presis, punktlig, i ruteout of time ( også overført) i utakt, ute av taktpass the time of day utveksle hilsener, veksle noen ord med noenplay for time hale ut tiden, prøve å vinne tidbe pushed for time ha dårlig tidquick time rask marsj(takt) (120 skritt i minuttet)a race against time et kappløp med tidentake one's own time about something gjøre noe i sitt eget tempo, gjøre noe når det passer entake one's time ta den tiden man trenger, ikke skynde seg (spøkefullt)• take your time!ta deg (god) tid! \/ ta det rolig! \/ det haster ikke! \/ du må for all del ikke skynde deg!take the time from someone følge noens takt\/tempo, la noen bestemme takten, la noen bestemme tempoettell the time kunne klokken( også tell the right time) si hva klokken erthere are times when det finnes øyeblikk, av og til, iblantthis time på denne tiden, ved denne tidentime! slutt!, stopp!, tiden er ute!, (det er) stengetid!time and space tid og romtime and tide wait for no man tiden går ubønnhørlig videre, man må benytte tiden, man må ta sjansen mens man har den, det gjelder å smi mens jernet er varmttime enough tidsnok, det haster ikkebe time for være tid for, være på tidetime is money tid er pengertime is up! tiden er ute!, det er slutt!, det er over!, klokken er slagen!time off fritid, fritime of life aldertime out of mind eller time immemorial uminnelige tidertimes tider• those were the times!det var tider, det!time(s) to come kommende tider(the) time was when det fantes en tid da...(only) time will tell det får tiden vise, det vil tiden viseuniversal time universaltid, Greenwich-tidwork by time arbeide på tid (mot timelønn)IIverb \/taɪm\/1) avpasse, velge riktig tidspunkt for2) fastsette• her lecture was timed at 11.30 a.mforelesningen hennes skulle begynne kl. 11.303) ( sport e.l.) ta tiden (på)• the winning horse was timed at 3.02vinnerhesten fikk tiden 3.024) regulere, justere, stille, avpasse, tilpasse5) ( musikk) slå takten til, angi takten til6) ( militærvesen) tempere, tidsinnstille -
6 way
wei 1. noun1) (an opening or passageway: This is the way in/out; There's no way through.) vei2) (a route, direction etc: Which way shall we go?; Which is the way to Princes Street?; His house is on the way from here to the school; Will you be able to find your/the way to my house?; Your house is on my way home; The errand took me out of my way; a motorway.) vei, retning3) (used in the names of roads: His address is 21 Melville Way.) vei4) (a distance: It's a long way to the school; The nearest shops are only a short way away.) avstand5) (a method or manner: What is the easiest way to write a book?; I know a good way of doing it; He's got a funny way of talking; This is the quickest way to chop onions.) metode, måte, skikk6) (an aspect or side of something: In some ways this job is quite difficult; In a way I feel sorry for him.) måte7) (a characteristic of behaviour; a habit: He has some rather unpleasant ways.) vane8) (used with many verbs to give the idea of progressing or moving: He pushed his way through the crowd; They soon ate their way through the food.) (bane) vei; gjennom; (gi) etter2. adverb((especially American) by a long distance or time; far: The winner finished the race way ahead of the other competitors; It's way past your bedtime.) langt; høyt- wayfarer- wayside
- be/get on one's way
- by the way
- fall by the wayside
- get/have one's own way
- get into / out of the way of doing something
- get into / out of the way of something
- go out of one's way
- have a way with
- have it one's own way
- in a bad way
- in
- out of the/someone's way
- lose one's way
- make one's way
- make way for
- make way
- under way
- way of life
- ways and meansfart--------måte--------retning--------visIsubst. \/weɪ\/1) ( om retning) vei• can you tell me the way to the mall?• this way, pleasedenne veien, takk2) utvei, råd, mulighet, løsning3) ( fremgangsmåte) måte, vis• do you know the right way to do this?• do it your own way!4) vis, måte, henseende5) ( gammeldags) vei, sti6) ( personlig egenskap) vesen, måte å være på, atferd7) ( gammeldags) bransje, fag, område8) (sjøfart, gammeldags) fart9) (etter stedsnavn, hverdagslig) -trakteneallow somebody his\/her own way la noen få det som han\/hun vilall the way ( også overført) hele veien, for alle penga, heltany way hvilken som helst vei, (til) hvilken som helst retning (på) hvilken som helst måte i alle tilfeller, uansett, likevelask the\/one's way spørre om veien, spørre seg frembe by the way ( om kommentar eller bemerkning) mangle betydning, ikke vedkomme sammenhengenbeg one's way tigge seg frembe in a way about something være opprørt over noebe in the way of være i veien forbe on the way være på veibe on the way in\/out (hverdagslig, om moter og trender) være på vei inn\/ut, begynne å bli populær(t)\/upopulær(t), begynne å bli moderne\/umodernebe under way være i gang, være underveis, gjøre fremskritt ( sjøfart) i fartbe well on the\/one's way være et godt stykke på vei ( overført) være på god veiborrow one's way låne seg fremby a long way ( overført) langt på veiby the way ( gammeldags) nær veien, ved veien, inntil veieni forbifarten forresten, apropos, forøvrig• by the way, do you know if she's at home today?forresten, vet du om hun er hjemme i dag?by way of via, over, gjennomsom, tilfor å, i den hensikt åclear the way bane vei, gi plassclear the way! ut av veien!, unna vei!come a long way komme langveisfra ( overført) nå langtcome somebody's way komme på noens trakter• if a great fortune should come my way, I would leave this godforsaken placehvis en stor formue skulle komme meg til del, ville jeg forlate dette gudsforlatte stedetcome up the hard way gå den lange veien, arbeide seg opp fra ingentingcut one's way bane seg veidown our way ( hverdagslig) nede hos oss, hjemme hos oss, i våre trakter, der vi kommer fraforklaring: holde på en hest som vinner eller på plasseringhver veieither way begge veier fra eller til, uansettevery which way (amer.) alle veieralle midler, alle måterfall somebody's way komme noen til del, komme noen til godefeel one's way forsøke seg frem, føle seg for\/fremfight one's way ( også overført) kjempe seg frem, slå seg gjennom, slå seg frem, bryte seg veifind a\/some way ( overført) finne (på) en utvei, finne en løsning, finne på noefumble one's way famle seg frem, famle etter veienget into the way of venne seg til, sette seg inn iget one's way få viljen singet one's way with (få lov til å) ha sex medget out of someone's way ( også overført) holde seg unna noen, ikke stå i veien for noen• she was angry with me, so I got out of her wayhun var sint på meg, så jeg holdt meg unna henneget something out of the way bli kvitt noe, kvitte seg med noe, rydde noe av veienget under way komme i gang, få i gang ( sjøfart) komme i siggo a great way with somebody bety mye for noen ha stor innflytelse hos noengo all the way løpe linen ut, ta steget fullt ut samtykke helt og holdent ( hverdagslig) ha sex (med noen)go a long way eller go a great way eller go far ( også overført) gå langt rekke langt, være drøy bidra sterktgo a long way round gå en skikkelig omveigo\/take one's own way ( overført) gå sin egen vei, handle etter eget hodego one's way ( litterært) gå sin veigo out of one's way ta en omvei, gjøre en avstikker( overført) gjøre seg ekstra besvær, virkelig anstrenge seggo over in a big way slå voldsomt an, gjøre enorm suksessgo someone's way gå bra for noen, gå i noens favørgå samme vei som noen• are you going my way?go the right way about it gripe saken riktig an, begynne i riktig endego the right way to work gripe saken riktig ango the way of all flesh eller go the way of all the earth eller go the way of nature gå all kjødets gang, vandre heden, forgå, gå til grunne, døhave a way of ha en tendens til å, pleie åhave a way with something\/someone ha et (godt) lag med noe\/noen, ha tekkehave (it) one's own way eller have one's way få det som man vil, bestemme selv, få viljen sin• have it your own way!• if I had my way...om jeg fikk bestemme...have it both ways få både i pose og sekkhave way on ( sjøfart) ha (god) farthold\/keep one's way gå på, fortsettein all ways på alle vis, i alle henseender, på alle (mulige) måterin any way på noe vis• can I help you in any way?på en hvilken som helst måtein a way på sett og vis, på en måtein a small way i liten skala\/målestokkin no way ikke i det hele tatt, på ingen måtein one way på sett og vis, på en måtein some ways på sett og vis, på en måtein the way i veien ( gammeldags) i nærhetenin the way of ( overført) i form av, med hensyn til, av• what shall we give her in the way of a present?in this way på denne måtenit cuts both ways ( overført) det er på både godt og vondt, det er et tveegget sverd, det går i begge retninger, det slår begge veierkeep out of someone's way ( overført) gå ut av veien for noen, holde seg ute av veien for noen, holde seg unna noenknow one's way about kjenne til veiene, være bra orientert kunne klare seg ha rede på saker og tinglead the way (gå foran og) vise veienlearn (something) the hard way arbeide seg opp fra bunnen, lære (noe) av erfaring, måtte slite for noelight somebody the way ( gammeldags) lyse veien for noena little goes a long way det skal ikke så mye til, det er drøytlive in a large\/small way leve flott\/enkeltthe longest way round is the nearest way home den korteste veien er ikke alltid den raskestelook the other way eller look another way se en annen vei, se bort, vende seg bortlose the\/one's way gå (seg) vill, kjøre (seg) bortmake one's own way slå seg frem på egen håndmake one's way ( også overført) bane seg frem, ta seg frem, komme seg fremmake way for gi plass til, gå ut av veien for, flytte seg fornavigate one's way manøvrere seg (frem)not by a long way ikke på langt nær• he is not the best solicitor in town, not by a long waynot know which way to turn ikke vite hva man skal ta seg til, ikke vite hvor man skal ta veien, ikke vite verken ut eller inn• when I lost my job last year, I didn't know which way to turnda jeg mistet jobben i fjor, visste jeg ikke hva jeg skulle ta meg tilno two ways about it ingen tvil om den sakenno way! ( hverdagslig) aldri i livet! det er ikke sant!, du tuller!one way or another\/the other eller some way or other på en eller annen måte, på ett eller annet vis• Adam didn't kiss Sue. It was the other way round. She kissed Adam.out of the way bort, unna, utenfor rekkeviddeavsides uvanlig, original (amer.) upassende, malplassertover the way på den andre siden (av gaten), midt i motpay one's (own) way betale for seg, gjøre opp for seg være lønnsom, bære segpush one's way trenge seg frem ( overført) slå seg frem, albue seg fremput oneself out of the way (for somebody) gjøre seg umak (for noens skyld), anstrenge seg (for noens skyld)put somebody in the way of something skaffe noen noe, hjelpe noen med noe, gi noen sjansen til noeput somebody out of the way bli kvitt noen, kvitte seg med noen, rydde noen av veienput something in the way of someone\/something ( også overført) legge hindringer i noens vei, forhindre noe• I know I put something in the way of Sam's career opportunities when I refused to promote himsee somebody on his\/her way følge noen (på veien), følge noen utset\/put somebody on his\/her way følge noen et stykke på vei(en)stand in somebody's way ( også overført) stå i veien for noen, blokkere noenstart someone on the way hjelpe noen i gang (med noe), følge noen et stykke på vei(en)• it was getting dark, so he started me on the waydet begynte å bli mørkt, så han fulgte meg et stykke på veitake one's way ta veien, begi segthat's the way it is sånn er livet, slik er det barethis way and that hit og ditthumb one's way reise på tommelen, haikeup someone's way ( hverdagslig) oppe hos noen, hjemme hos noen, i noens trakterway! eller yes way! (slang, som svar på uttrykket no way!) jeg tuller ikke!, det er sant!way in inngang, vei innway of life livsstil, livsførsel, levesettway of living levesett, levemåtethe way of the Cross ( religion) Via dolorosa (veien Jesus gikk til Golgata der han ble korsfestet) forklaring: billedserie med fjorten stasjoner som skildrer Via dolorosa ( overført) en kristens lidelse og selvoppofrelseway out utgang, vei ut• which is the way out?( overført) utveiways and means pengemidler, ressurser ( parlamentarisk) måte (å skaffe seg penger på)way to go! (amer., hverdagslig) bra gjort!, kjempebra!, slik skal det gjøres!, sånn ja!whichever way you look at it hvordan man enn ser på det, hvordan man enn snur og vender på detwork one's way arbeide seg frem, bane seg veiwork one's way into something trykke\/presse seg inn i noework one's way up arbeide seg opp, gjøre karrierethe wrong way round feil vei, bak fremIIadv. \/weɪ\/ eller away1) langt, høyt, veldig2) (amer.) altforjeg dro tidlig, slik at jeg unngikk trafikkenway above ( også overført) skyhøyt over, langt overway back when ( hverdagslig) (for) lenge, lenge siden• I remember her from school, but that was way back whenjeg husker henne fra skolen, men det er lenge, lenge sidenway cool! råbra!• the bike is way cool! -
7 tid
day, hour, spell, tense, term, time* * *(en -er) time,( årstid) season, time of the year;( tidsalder) age ( fx the Age of Puritanism), time,F days ( fx at the time of (el. in the days of) Queen Elizabeth), day( fx the questions of the day);( aftalt tid, fx hos læge) appointment;(gram.) tense;( tidevand) tide;[ en dags (, times, måneds, uges, et års) tid] a day (, an hour, a month, week, year) or so, a day's (, an hour's etc) time;[ tiden](i alm) time ( fx time and space; time is on our side), times ( fxmove with the times);[ tiden læger alle sår], se sår;[ et tidens tegn] a sign of the times;[ det vil tiden vise] time will tell; it remains to be seen;[ det var tider] those were the days!(dvs vældig godt) it was out of this world![ alle tiders største maler] the greatest painter ever seen (el. of all time);[ andre tider andre skikke] other times, other manners;[ fra tidernes morgen] since the beginning of time;[ med vb:][ bruge sin tid], se bruge;[ tiden falder ham lang] time hangs heavy on his hands;[ få tid hos lægen] make an appointment with the doctor;[ få tiden til at gå] kill time, while away (el. pass) the time;[ når jeg får tid] when I get (el. have) time;[ giv nu bare tid!] all in good time![ give sig tid til at høre på ham] take (the) time to listen to him;[ han giver sig aldrig tid til at tænke sig om] he never stops to think;[ giv mig tid til i morgen!] give me till tomorrow!(, to read));[ jeg har ikke tid] I can't spare the time;[ jeg har ikke tid til den slags pjat] I have no time for that kind of nonsense;[ have bedre tid] have more time;[ han har haft sin bedste tid] he is past his prime;[ have dårlig tid], se dårlig;[ have god tid] have plenty of time;( også) there is plenty of time;[ det tager tid] it takes time;[ tage tid på én] time somebody;[ tage sig tid til at] take (the) time to;[ tage sig god tid] take one's time;[ trække tiden ud], se trække;[ vinde tid], se II. vinde;[ med adj:][ i god tid], se ndf;[ fra gammel tid], se gammel;[ hele tiden] all the time, all along ( fx I knew it all along);[ på høje tid], se ndf;[ kort tid efter], se II. kort;[ om kort tid], se ndf;[ lang tid], se II. længe;[ hvor lang tid tager det?] how long does it take?[ det tager lang tid] it takes a long time;[ en tid lang] for some (el. a) time;[ for lange tider, i lang tid], se ndf;[ i rette tid], se IV. ret;[ i den senere tid], se senere;[ somme tider] sometimes, at times, now and then;[ med præp & adv:][ for tiden] at present; at the moment;[ for en tid] for a (el. some) time;[ for tid og evighed] for ever (and ever), for good;[ være forud for sin tid] be ahead of (el. before el. in advance of) one's time (el. age);[ for lange tider] for a long time to come;[ for nogen tid siden] some time ago;[ fra tid til anden] from time to time;[ fra den tid af] from that time;(se også gammel);[ gammel før tiden] old before one's time,F prematurely old;[ før i tiden] formerly;( også) he used to work here;[ i tide] in time;(se også utide);[ i denne tid] at present, at the moment, these days,( lige nu) just now;[ i disse tider] in times like these, as things are at present;[ i god tid] in good time;[ i kommende tider], se kommende;[ i lang tid] for a long time ( fx he stayed for a long time),( i nægtende og spørgende udtryk) for long ( fx you need not bethere for long before you find out that...);[ i min tid] in my time;[ i nogen tid] for some time;[ et problem der er oppe i tiden] a problem very much in the public mind;[ i rette tid], se IV. ret;[ i sin tid]( engang) at one time,( gengives ofte med) used to ( fx there used to be a house here);( dengang) at that time, in those days;[ da han i sin tid kom hertil var han en ung mand] at the time when he came here he was a young man;[ tiden er inde], se inde;[ med tiden](dvs som tiden gik) in the course of time,( efter nogen tid) in time ( fx in time he will forget);[ følge med tiden] move with the times;[ om et års tid] in a year or so, in a year's time;[ om kort tid] shortly, soon, before long;(dvs efter arbejdstid) stay after hours;[ arbejde over tiden] work overtime;[ og det var også på tide!] and not before time![ på den tid] at the time, at that time,F in those days;( i løbet af den tid) in that time;[ på den tid da] at the time when;[ på denne tid af året] at this time of the year;[ på den halve tid] in half the time;[ det er på høje tid] it is high time;[ leve på lånt tid] live on borrowed time;[ på alle mulige tider af døgnet] at all hours;[ på Napoleons tid] at (el. in) the time of Napoleon,F in the days of Napoleon;(fot) time exposure;[ på ubestemt tid], se ubestemt;[ til tiden] on time ( fx the train arrived on time);[ til alle tider] at all times;[ til den tid] by then;[ til enhver tid] at any time, at all times;T every time;[ til evig tid] for ever;[ komme til den fastsatte tid] come at the time arranged (, F: appointed);[ komme lige til tiden] be (el. arrive) dead on time;[ til sin tid] in due course;( engang) some time;[ hver ting til sin tid!] all in good time! -
8 lie
I 1. noun(a false statement made with the intention of deceiving: It would be a lie to say I knew, because I didn't.) løgn2. verb(to say etc something which is not true, with the intention of deceiving: There's no point in asking her - she'll just lie about it.) lyve- liarII present participle - lying; verb1) (to be in or take a more or less flat position: She went into the bedroom and lay on the bed; The book was lying in the hall.) ligge2) (to be situated; to be in a particular place etc: The farm lay three miles from the sea; His interest lies in farming.) ligge3) (to remain in a certain state: The shop is lying empty now.) stå (tom)4) ((with in) (of feelings, impressions etc) to be caused by or contained in: His charm lies in his honesty.) ligge i, skyldes•- lie back- lie down
- lie in
- lie in wait for
- lie in wait
- lie low
- lie with
- take lying downligge--------løgnIsubst. \/laɪ\/løgn, usannhet• that's a lie!a pack of lies løgn fra ende til annen, bare løgngive somebody the lie beskylde noen for å lyve, kalle noen en løgner bevise at noen lyver, røpe noenhennes øyne talte et annet språk \/ hennes blikk røpet hennegive the lie to something bevise at noe er galt, motsi noelive a lie leve på en løgntell a lie eller tell lies lyve, snakke usant, fare med løgnIIsubst. \/laɪ\/1) leie, beliggenhet, retning2) tilstand, beskaffenhet, situasjon3) ( zoologi) leie, tilholdssted4) ( golf) leie (ballens posisjon)5) ( jernbane) lastespor6) ( kortspill) sits (måten kortene er fordelt på blant spillerne)improve lie ( golf) forbedre leiethe lie of the country landets topografithe lie of the hair hårets fall, hvordan håret fallerthe lie of the land eller the lay of the land terrenget, lendet, landskapet ( overført) hvor landet ligger, hvordan situasjonen erIIIverb \/laɪ\/lyvelie oneself into something lyve seg til noe, lyve seg opp i noelie oneself out of something lyve seg fra noelie to somebody lyve for noenlie to somebody's face lyve noen rett opp i ansiktetIV1) (om person, dyr eller ting) ligge2) ( overført) ligge3) ( om lik) ligge begravet, hvile4) strekke seg, ligge, være, befinne seg5) ( om vei e.l.) gå, lede, føre6) ( sjøfart) holde kursen, være i kurs7) ( om vannstand) stå8) ( jus) foreligge, kunne tas til følge, kunne opprettholdeshere lies ( på gravstøtte) her hvilerlet something lie la noe være som det er, la noe være, la noe liggelie about\/around ligge og slenge, ligge strødd, ligge rundt omkringligge og dra seg, ligge og slappe avlie ahead ligge foran enlie at stå i, ligge ilie at anchor ligge for ankerlie awake ligge våkenlie back legge seg bakover, lene seg tilbakelie behind ligge bak, være årsaken tillie by ligge hos, ligge ved siden av ligge ubrukt, stå ubrukt, være ubruktvære ute av drift, ligge nedeholde seg rolig, ligge stille, ligge og hvile ( sjøfart) ligge bi, ligge på væretlie down legge seg, legge seg ned, legge seg for å hvile, hvilemoren hennes fant seg (stilltiende) i fornærmelsen ta det rolig, ikke anstrenge seg noe videre( ordre til hund e.l.) ligg!, dekk! ( militærvesen) kaste seg ned (for å søke dekning)lie heavy\/hard on hvile tungt på, ligge tungt pålie in ligge i, bero på, komme av, skyldesavgjørelsen er i dine hender \/ det er din avgjørelseligge lenge, sove lenge, bli i sengen ( gammeldags) ligge i barselseng, ligge for å fødelie in prison sitte i fengsellie in state ligge på lit de paradelie low ligge nede, ligge i støvet, ligge flatt ( hverdagslig) holde seg unna, ligge i dekning (hverdagslig, overført) ligge lavt, gå stille i dørene, skjule sine hensikterlie (up)on ligge på hvile på, komme an på, bero pålie over venteutsette(s), stille i bero, la ligge være ubetalt, ligge ubetalt ( sjøfart) ligge over, krenge (amer.) ligge natten over, sove overlie the course ( sjøfart) ligge på kursen, være i kurs, holde kursenlie to ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under an obligation to somebody skylde noen noelie under suspicion være mistenktlie up legge seg, ligge til sengs, ligge ( sjøfart) legge opp ( overført) legge opp, trekke seg tilbake (amer. slang) ligge med (ei jente)lie with tilhøre, tilkomme, ligge på, ligge hos, påhvile, stå til(litt gammeldags, bibelsk) ligge hos, ligge medlie with someone to do something være noens sak å gjøre noe, påhvile noen å gjøre noetake something lying down finne seg i noe uten å mukke, gi seg uten videre -
9 go
ɡəu 1. 3rd person singular present tense - goes; verb1) (to walk, travel, move etc: He is going across the field; Go straight ahead; When did he go out?) gå, dra, reise2) (to be sent, passed on etc: Complaints have to go through the proper channels.) bli sendt, skulle sendes3) (to be given, sold etc: The prize goes to John Smith; The table went for $100.) gå (til); bli solgt4) (to lead to: Where does this road go?) gå, føre5) (to visit, to attend: He goes to school every day; I decided not to go to the movie.) gå på6) (to be destroyed etc: This wall will have to go.) bli fjernet7) (to proceed, be done: The meeting went very well.) gå, forløpe, utvikle seg8) (to move away: I think it is time you were going.) dra, gå9) (to disappear: My purse has gone!) forsvinne10) (to do (some action or activity): I'm going for a walk; I'm going hiking next week-end.) skal gjøre (noe)11) (to fail etc: I think the clutch on this car has gone.) ryke, gå12) (to be working etc: I don't think that clock is going.) virke13) (to become: These apples have gone bad.) bli (fordervet, osv.)14) (to be: Many people in the world regularly go hungry.) være, gå15) (to be put: Spoons go in that drawer.) høre hjemme, ha sin plass16) (to pass: Time goes quickly when you are enjoying yourself.) gå17) (to be used: All her pocket-money goes on sweets.) bli brukt på/til18) (to be acceptable etc: Anything goes in this office.) være lov19) (to make a particular noise: Dogs go woof, not miaow.) lage en lyd, si20) (to have a particular tune etc: How does that song go?) lyde21) (to become successful etc: She always makes a party go.) gå bra, være en suksess2. noun1) (an attempt: I'm not sure how to do it, but I'll have a go.) forsøk2) (energy: She's full of go.) futt, fart, pågangsmot•- going3. adjective1) (successful: That shop is still a going concern.) vellykket2) (in existence at present: the going rate for typing manuscripts.) eksisterende, nåværende, vanlig•- go-ahead4. noun(permission: We'll start as soon as we get the go-ahead.) klarsignal, grønt lys- going-over
- goings-on
- no-go
- all go
- be going on for
- be going on
- be going strong
- from the word go
- get going
- give the go-by
- go about
- go after
- go against
- go along
- go along with
- go around
- go around with
- go at
- go back
- go back on
- go by
- go down
- go far
- go for
- go in
- go in for
- go into
- go off
- go on
- go on at
- go out
- go over
- go round
- go slow
- go steady
- go through
- go through with
- go too far
- go towards
- go up
- go up in smoke/flames
- go with
- go without
- keep going
- make a go of something
- make a go
- on the gogå--------kjøre--------reiseIsubst. \/ɡəʊ\/1) ( hverdagslig) hendelse, sak, historie2) omgang, runde, kule3) futt, tæl, pågangsmot, krutt, smell, sving, klem4) ( hverdagslig) forsøk5) ( hverdagslig) glass, rundeto glass rom, takk6) ( hverdagslig) suksess7) porsjon, doseat one go på første forsøk, på én gang, i strekkbe on the go ( hverdagslig) være på farten, være i gang, være i bevegelsebe (all) the go være motebevisst, følge siste motefrom go to whoa fra begynnelse til sluttfrom the word go se ➢ word, 1full of go eller have plenty of go full av farthave a go at something forsøke seg på noe, gjøre et forsøk på noemake a go of something lykkes med noe, ha fremgang med noea near go nære på, på håreta rum go tøff behandling, hard medfart ( foreldet) en overraskende begivenhet, et merkelig utfall, en snodig affærethat's a go eller here's a go litt av en røre, litt av en suppeII1) dra, reise, gå, kjøre, ferdes2) gå på, delta i, være medlem av3) gå omkring (og være), forbli4) begi seg, dra av gårde, gåjeg skal hjem \/ jeg går hjem5) ( særlig om noe negativt) bli, endre tilstand6) strekke seg, lede, føre til, gå til• is this the road that goes into town?7) ( om tid) gå, passere, forløpe8) ( om utfallet av noe) gå, lykkes• how did your application go?9) være på farten, jobbe, stå på10) gjøre• when you draw a bow you go like this...når du skal spenne buen gjør du slik...11) sette i gang, begynne• go when you hear the bell!12) harmonere, passe til, passe sammen13) ( om maskiner e.l.) funksjonere, gå, være i gang14) ( om gjenstander) høre til, høre hjemme, ha sin plass, være, stå, ligge, henge• where do you want your piano to go?15) ( hverdagslig) gå på do• please, Sir! I have to go!16) bli solgt for17) gå tom for, slippe opp for, ta slutt, gå unna, bruke opp• we'll have to stop at the next service station, the petrol's nearly gonevi må stoppe på neste bensinstasjon, det er nesten tomt for bensin18) forsvinne, gå tapt, ryke, gå i vasken19) avskaffes, oppheves, oppgis, ofres20) opphøre, ta slutt, gå over, gi seg21) avskjediges, slutte, måtte gå22) gå konkurs, gå over ende23) avta, svikte, gi etter24) dø, gå bort• the old man went peacefully at 3 a.m.25) få plass, romme, gå ned, gå inn i26) ( matematikk) gå opp i• the gun went bang!28) (om tekster, dikt, sanger e.l.) lyde, sies, gå• the story goes that...det sies at...• can you remember how that song goes?amerikanske dollar går\/er gyldige nesten overalt30) være akseptabelt, være tillatt, være lov31) ha det siste ordetnår jeg sier det, blir det slik32) gjøre, foreta, gjennomføre33) (amer., hverdagslig) strekke seg til• I'll go $500 for a suit but no morejeg kan strekke meg til 500 dollar for en dress, men ikke mer34) (amer., hverdagslig) vedde, sette, melde• I'll go $5 on the queen of hearts35) (amer., hverdagslig) holde ut36) (amer., hverdagslig) smake, ha lyst på37) (hverdagslig, ofte i indirekte tale) si• so I go, what'd you do that for?og så sier jeg bare, hvorfor gjorde du det, 'a?as something goes hva angår• she is not very old, as grandmothers goas things go som vanligcome and go se ➢ come, 2• a rumour is going about...det ryktes at...ta en omvei( sjøfart) gå baut, stagvende gå i gang med, sette i gang, gripe noe anutføre, skjøtte, passego about with gå sammen med, henge sammen med, være sammen medgo after gå etter, løpe etterforsøke å få tak i, forsøke å skaffe seg, være ute ettergo against gå imot, motstå(om følelser, prinsipper) gå på tvers av ( om avgjørelser e.l.) gå imot, være i disfavørgo ahead fortsette, gå på sette i gang, starte• go ahead!sett i gang! \/ kjør i vei!gå (fort) fremover, rykke frem, vinne frem, gjøre fremskrittgå i forveien, dra i forveienta ledelsen, gå forbi, passere(også overført)go along with være enig med, si seg enig igo all out ( hverdagslig) ta seg helt utgo all the way ( ungdomsspråk) ha samleiego all the way with være helt enig med ( sport) være på høyde medgo around with gå sammen med, henge sammen medgo at gyve løs pågo back ( om klokken) bli stilt tilbake ha kjent hverandre lengego back on svikte, gå tilbake på (hva en har sagt)go bad bli dårlig, bli bedervetgo from bad to worse gå fra asken til ildengo down (om skip, fly) gå ned, synke, krasje tape, bli slåttbli husket, bli skrevet ned( overført) bli mottatt (av publikum)bli slukt, bli svelget, gli ned(amer., hverdagslig) skje(britisk, hverdagslig) fullføre studier (særlig ved Oxford eller Cambridge) (britisk, hverdagslig) bli satt i fengselgo down on somebody (vulgært, slang, om oralsex) sokke noen, suge noen, slikke noengo down with ( britisk) begynne å bli syk (av en spesifisert sykdom)go for bestemme seg for, velge• how I wish he had gone for the other candidate!angripe, gå løs påbli solgt for, gå forgjelde, angå everyone• everyone listen - that goes for you too, young man!go for it! ikke gi deg!go forward ( om klokken) bli stilt fremgo in for delta, melde seg pålike, gå på, delta i (regelmessig)go into kjøre inn i, kollidere gå inn på, undersøke( matematikk) gå (opp) i• how many times does 3 go into 18?( hverdagslig) miste selvbeherskelsen, «gå i lufta» (spesielt britisk, om mat) bli dårlig, bli bedervet, bli sur (spesielt britisk, hverdagslig) miste lysten på, begynne å mislike( om følelse) avta gradvis, gå overgo on ( ofte med presens partisipp) fortsettehun kunne ikke fortsette å arbeide der snakke ustoppelig, mase( i gjengitt direkte tale) fortsette (å snakke) etter et kort opphold• 'I don't think so', she went on( hverdagslig) kom igjen• go on, tell him!hende, finne sted, skje, foregå( ofte med infinitiv) gå videre, fortsette(hverdagslig, ofte negativt) like, ha noe til overs for, synes omvære sammen med, ha følge med( golf) spille de første ni hullene i en omgang på atten ( i kortspill) kaste kortene, kvitte seg med kortene en har på håndengo over gjennomgå• can we go over the procedure once more, pleasegå over til, endre standpunkt, konvertere( spesielt om en handling eller opptreden) bli godt mottatt, gå hjem hos (publikum)go round eller go around ( om hjul e.l.) gå rundt, dreie rundt ( om mat) rekke rundt, være tilstrekkelig( overført) fungere, gågo through gjennomgå, lidegå igjennom, lete igjennomjeg måtte lete igjennom hele beholdningen for å finne boken du spurte ettergjennomføre, fullføre, ferdigstille, avslutte( hverdagslig) bruke (opp)( om bøker) bli utgitt (i flere opplag)(austr., hverdagslig) stikke av (fra en forpliktelse)go to! ( gammeldags) gi deg!go up ( om et byggverk) bli reist eksplodere, antenne (plutselig)(britisk, hverdagslig) begynne ved et universitet (spesielt Oxford eller Cambridge)go with si seg enig med, gi tillatelse til ha et (seksuelt) forhold tilgo without være foruten, klare seg uten, forsake• he gave his children what they wanted, even if he had to go withoutIIIadj. \/ɡəʊ\/(romteknologi, hverdagslig) (start)klar -
10 order
'o:də 1. noun1) (a statement (by a person in authority) of what someone must do; a command: He gave me my orders.) ordre, befaling2) (an instruction to supply something: orders from Germany for special gates.) bestilling, ordre3) (something supplied: Your order is nearly ready.) bestilling, ordre4) (a tidy state: The house is in (good) order.) orden5) (a system or method: I must have order in my life.) orden6) (an arrangement (of people, things etc) in space, time etc: in alphabetical order; in order of importance.) orden, (alfabetisk) rekkefølge7) (a peaceful condition: law and order.) orden8) (a written instruction to pay money: a banker's order.) anvisning9) (a group, class, rank or position: This is a list of the various orders of plants; the social order.) klasse, rang, orden10) (a religious society, especially of monks: the Benedictine order.) orden2. verb1) (to tell (someone) to do something (from a position of authority): He ordered me to stand up.) beordre, kommandere, befale2) (to give an instruction to supply: I have ordered some new furniture from the shop; He ordered a steak.) bestille3) (to put in order: Should we order these alphabetically?) ordne•- orderly3. noun1) (a hospital attendant who does routine jobs.) sykepasser; portør2) (a soldier who carries an officer's orders and messages.) ordonnans•- order-form
- in order
- in order that
- in order
- in order to
- made to order
- on order
- order about
- out of order
- a tall orderanordning--------befale--------befaling--------bestilling--------dekret--------klubb--------laug--------orden--------ordne--------ordreIsubst. \/ˈɔːdə\/1) orden, rekkefølge, fast system2) reglement, forskrift3) orden, ordentlighet4) orden, ro5) ( parlamentarisk) dagsorden, forretningsorden6) ordre, befaling, kommando, (dommer)kjennelse (jus)7) ( handel) ordre, bestilling, oppdrag8) ( handel) levering, leveranse9) ( på restaurant) bestilling• waiter, take my order, please!kelner, jeg vil gjerne bestille!10) porsjon• two orders of ice-cream, please11) ( handel eller bank) anvisning, (utbetalings)ordre, (betalings)oppdrag12) ( også religion) (samfunns)klasse, stand, orden (samfunn av munker og nonner)13) ordenstegn, dekorasjon15) ( arkitektur) orden17) slag, art, sort, størrelsesorden18) ( matematikk) grad, orden19) ( militærvesen) formasjon, orden, oppstillingbe on order være bestiltbe under orders to ha ordre om åbe under the orders of være under kommando avbreach of order brudd på dagsordenenby orders (of) eller by the orders(of) etter ordre (fra), på befaling (av)call to order ( parlamentarisk) kalle til orden åpne (et møte) be om roextended order ( militærvesen) spredt ordenget the order of the boot få sparkenin order i orden, i stand i rekkefølge, etter tur• take them in order!på sin plass i henhold til reglementetin order that for at, slik atin order to for å, i den hensikt åin reverse order i omvendt rekkefølgein short order (amer.) umiddelbart, straksinterlocutory order ( jus) prosessledende kjennelsein the right order i riktig rekkefølgein working order i god stand, funksjonsdyktigkeep order holde ordenkeep something\/someone in order holde orden på noe\/noenlaw and order se ➢ lawmajor\/minor orders ( romersk-katolsk) forklaring: høyere\/lavere grader innenfor kirkeobey orders eller be obedient to orders adlyde ordreof a high order ( overført) av høy kvalitet, av høy klasseof\/in the order of i størrelsesordenenon a point of order se ➢ point, 1on the order of (amer.) i størrelsesordenen i stil med, i likhet medopen order ( militærvesen) spredt ordenthe Order of Bishops\/Priests\/Deacons biskopene\/prestene\/diakoneneorder of columns ( arkitektur) søyleordenorder of magnitude størrelsesordenorder of the day dagsordenorder of time tidsrekkefølgeOrder! Order! ( parlamentarisk) ( sagt for å påkalle stillhet når møtet har begynt) møtet er satt!, ro i salen! ( sagt fra salen) til dagsorden!(holy) orders den geistlige stand prestevielseorders in hand innkomne ordrer\/bestillingerout of order ( parlamentarisk) utenfor dagsorden, ikke i henhold til dagsorden• the member is out of order!( om ord eller uttrykk) upassendebrudd på reglementeti ustand i ulage, ikke i formplace an order ( handel) plassere en ordre, bestilleput in order ordne, få orden påread for (holy) orders lese til prest, studere teologiremand order ( jus) fengslingskjennelsereverse the order of things snu opp og ned på forholdeneforklaring: reise seg for å protestere mot reglementeta sense of order ordenssanstake\/enter (holy) orders bli ordinert, bli prest(eviet)tre inn i den geistlige standtake orders ta imot ordrer ta imot bestillingertall order ( hverdagslig) en hard jobb, en ordentlig sjauurimelig krav, drøyt forlangendedet er vel mye forlangt\/det er et urimelig krav(made) to order laget på bestilling skreddersyddIIverb \/ˈɔːdə\/1) beordre, befale, gi ordre om, kommanderehan fikk beskjed om å forlate rommet, han ble beordret ut av rommet2) bestille, rekvirere• what have you ordered for dinner?3) ( medisin) ordinere, foreskrive4) ( jus) dømme5) ordne, innretteorder a player off (the field) ( sport) utvise en spiller (fra banen)order arms! se ➢ armsbe ordered to pay bli forpliktet til å betaleorder somebody about ( overført) kommandere noen, sende noen hit og dit, beordre noen hit og dit, herse med noen -
11 to
1. tə,tu preposition1) (towards; in the direction of: I cycled to the station; The book fell to the floor; I went to the concert/lecture/play.) til, mot, på2) (as far as: His story is a lie from beginning to end.) til3) (until: Did you stay to the end of the concert?) til4) (sometimes used to introduce the indirect object of a verb: He sent it to us; You're the only person I can talk to.) til, med5) (used in expressing various relations: Listen to me!; Did you reply to his letter?; Where's the key to this door?; He sang to (the accompaniment of) his guitar.) på, til6) (into a particular state or condition: She tore the letter to pieces.) i7) (used in expressing comparison or proportion: He's junior to me; Your skill is superior to mine; We won the match by 5 goals to 2.) sammenliknet med; til, mot8) (showing the purpose or result of an action etc: He came quickly to my assistance; To my horror, he took a gun out of his pocket.) til9) (tə used before an infinitive eg after various verbs and adjectives, or in other constructions: I want to go!; He asked me to come; He worked hard to (= in order to) earn a lot of money; These buildings were designed to (= so as to) resist earthquakes; She opened her eyes to find him standing beside her; I arrived too late to see him.) for å (kunne)10) (used instead of a complete infinitive: He asked her to stay but she didn't want to.)2. tu: adverb1) (into a closed or almost closed position: He pulled/pushed the door to.) igjen2) (used in phrasal verbs and compounds: He came to (= regained consciousness).) til (bevissthet), (sette) i gang•for--------til--------åIadv. \/tuː\/1) igjen, lukket2) vendt fremover3) ( sjøfart) opp til vinden4) (hverdagslig, om hest) spent forIIprep. tsterk: \/tuː\/, trykksva \/, foran vokal: \/tʊ\/, foran konsonant: \/tə, t\/1) (om bevegelse, overgang eller retning) til, mot2) ( om plassering) til3) ( om resultatet av en handling eller prosess) til, i, med• what happened to them?4) ( om den personen eller tingen som berøres) til, mot, for, på, hos• what did he say to you?• a toast to the President!• here's to you!5) ( om en mottaker) til, mot, for• to whom did you give it?• give the book to him!6) ( om forholdet mellom personer eller ting) til, med, for, ved, overforhan er sekretær ved\/for den britiske legasjonen7) ( om konkret eller abstrakt forbindelse) til, på, mot• do you have a key to the door?• have you found the solution to the problem?8) ( om reaksjon) til, etter• to my surprise, she started to cry• to my thinking, the reaction was correct• what do you say to a nice beefsteak?9) ( i sammenligninger) mot, i forhold til, sammenlignet med, i, enn• ten to one he'll do it!10) ( i uttrykk med mengde) på, i, mot11) ( i klokkeslett) påbe equal to the situation være situasjonen voksentake somebody to witness ta noen til vitnetell somebody something to his\/her face si noen noe rett opp i ansiktettestify to vitne om bevitne, attestere, bekrefte bære vitnesbyrd omto it (again)! sett i gang (igjen), friskt mot!to one's heart's content av hjertens lyst så mye man vilto the ( matematikk) ito the day på dagenwhat is that to you? hva angår det deg?, hva betyr det for deg?would to God that... Gud gi at...IIIsubjunksjon \/tuː\/1) ånår man hører ham snakke, skulle man tro at han hadde problemer2) for å, til å3) for å, til å, etter å, over å• we didn't want to go, but we had tovi ville ikke gå, men vi måtte (gjøre det)• they asked me to come, but I haven't time tode bad meg om å komme, men det har jeg ikke tid tilbe to skulle, være bestemt tilin order to for åso as to for (på den måten) å -
12 line
I 1. noun1) ((a piece of) thread, cord, rope etc: She hung the washing on the line; a fishing-rod and line.) snor, line, ledning2) (a long, narrow mark, streak or stripe: She drew straight lines across the page; a dotted/wavy line.) strek, linje3) (outline or shape especially relating to length or direction: The ship had very graceful lines; A dancer uses a mirror to improve his line.) linje4) (a groove on the skin; a wrinkle.) rynke5) (a row or group of objects or persons arranged side by side or one behind the other: The children stood in a line; a line of trees.) kø, rekke, rad6) (a short letter: I'll drop him a line.) et par linjer/ord7) (a series or group of persons which come one after the other especially in the same family: a line of kings.) rekke, slekt, ætt8) (a track or direction: He pointed out the line of the new road; a new line of research.) rute, retning9) (the railway or a single track of the railway: Passengers must cross the line by the bridge only.) jernbanespor10) (a continuous system (especially of pipes, electrical or telephone cables etc) connecting one place with another: a pipeline; a line of communication; All (telephone) lines are engaged.) kommunikasjonslinje; ledning11) (a row of written or printed words: The letter contained only three lines; a poem of sixteen lines.) linje12) (a regular service of ships, aircraft etc: a shipping line.) rute13) (a group or class (of goods for sale) or a field of activity, interest etc: This has been a very popular new line; Computers are not really my line.) vareslag, bransje14) (an arrangement of troops, especially when ready to fight: fighting in the front line.) (front)linje2. verb1) (to form lines along: Crowds lined the pavement to see the Queen.) stille opp på rekke, bringe på linje2) (to mark with lines.) merke med linjer•- lineage- linear- lined- liner- lines- linesman
- hard lines!
- in line for
- in
- out of line with
- line up
- read between the lines II verb1) (to cover on the inside: She lined the box with newspaper.) fôre2) (to put a lining in: She lined the dress with silk.) fôre•- lined- liner- liningarbeid--------fold--------fure--------jobb--------kabel--------kante--------linje--------låt--------melodi--------rynke--------strek--------yrkeIsubst. \/laɪn\/1) linje, strek2) linje (i hånden e.l.), rynke, fure3) kontur, omriss, ytterlinje, linje4) grense5) ( samferdsel) linje, rute6) ( jernbane) linje, bane, spor7) rad, linje, rekke, fil, kø (spesielt amer.)8) line, tynt tau, snor, snøre9) line, fiskesnøre10) klessnor11) ( elektronikk eller telekommunikasjon) ledning, kabel, tråd, linje12) (TV) linje13) ( militærvesen eller sjøfart) linje17) slektsgren, linje, ledd, ætt, familie18) ( også overført) retning, kurs, linje, vei, metode, handlemåte, holdning19) fag, bransje, virksomhetsområde• what line is she in?være bankmann \/ være bankansatt20) felt, områdedet er mer innenfor mitt område \/ det interesserer meg mer22) ( britisk mål) linje (2,12 mm)adopt another line slå inn på en annen linjeall along the line ( overført) over hele linjenalong the line ( overført) på veienbring somebody into line ( overført) få noen til å tilpasse segbring something into line with bringe noe i overensstemmelse medby rule and line se ➢ rule, 1come into line tilpasse segdown the line på noens sidedraw a line trekke en grensedraw the line (at) ( overført) sette grensen (ved), si stopp (ved), si fra (ved)draw up into line stille opp på rekkedrop someone a line ( hverdagslig) skrive til noenfall into line (with) ( hverdagslig) følge, akseptere, tilpasse segflowing lines myke og elegante linjerfluff one's lines ( teaterfag) si feil replikk, glemme replikken, snuble i replikkenget a line on ( hverdagslig) få rede på, få nyss omget off the line ( jernbane) spore avgive me a line, please! ( telekommunikasjon) kan jeg få en linje?give somebody a line on something ( hverdagslig) gi noen tips om noe, informere noen om noehard line hard linjehard lines uflaks• it is hard lines to...det er bittert at...det er synd på ham \/ det er harde bud for hamhold the line against\/on holde stand mot, stanse, bremse, holde tilbakehold the line, please! ( telekommunikasjon) et øyeblikk!in a line i linje, i rett linje i køin a line with i linje medin line for for turin line with helt på linje medin that line ( overført) i den retningenin the line of duty mens man arbeiderkeep (to) one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigknow where to draw the line ( overført) vite hvor grensen går, vite hvor langt man kan gålay it on the line snakke i klarspråk sette noe på spill legge pengene på bordetline abreast ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline ahead ( sjøfart) frontlinje, skytterlinjeline engaged ( telekommunikasjon) opptattline of fire ( også overført) skuddlinjeline of incidence ( fysikk) innfallslinjeline of play ( golf) spillelinje, puttelinjeline of put ( golf) puttelinje(skolevesen, om elevstraff) setninger, linjer replikk, replikker, rolleskuespilleren hadde glemt replikkene sine ( også marriage lines) vielsesattest ansiktstrekk (amer.) tøyleron a line (with) i linje (med), i rett linje (med)on sound lines etter sunne prinsipperon the line ( om telefon) på tråden• are you still on the line?( overført) i øyehøyde i alvorlig fare, med stor risikoon the lines laid down by ( overført) etter de linjer som er trukket opp avout of line ( hverdagslig) noe upassendepay on the line betale kontantread between the lines lese mellom linjeneship of the line se ➢ ship, 1shoot a line ( slang) skryte, prøve å imponerestep into line tilpasse seg, føye seg etter andrestep\/get out of line falle ut av mønsteret, avvike gjøre noe upassendestrike out a line for oneself eller strike out a path for oneself gå sine egne veier, stake ut sin egen kurstake a high line sikte høyt opptre bestemttake a line innta en holdning, ta et standpunkttake a strong\/firm\/hard line opptre bestemt, sette hardt mot hardttake one's own line gå sin egen vei, handle selvstendigunstopped lines ( litteraturvitenskap) enjambementIIverb \/laɪn\/1) trekke linjer, trekke en linje på, linjere2) tegne konturene av, skissere3) stå i oppstilling langs, stå oppstilt langs, kante4) gjøre rynkete, fure (pannen e.l.)5) stille innline in fylle iline off merke av, markereline out linjere opp, skissere oppline through stryke overline up ordne i linje, stille opp i rekke, stille seg i kø, møte opp ( militærvesen) stille opp (på linje) ordne stille seg solidarisk risse oppIIIverb \/laɪn\/1) fore, kle innvendig, bekle, dekke2) ( hverdagslig) fylle, stappe fullline one's pocket berike seg, sko segline one's pocket at somebody's expense sko seg på andres bekostning -
13 look
luk 1. verb1) (to turn the eyes in a certain direction so as to see, to find, to express etc: He looked out of the window; I've looked everywhere, but I can't find him; He looked at me (angrily).) se (på/etter)2) (to seem: It looks as if it's going to rain; She looks sad.) se ut som3) (to face: The house looks west.) vende (ut mot)2. noun1) (the act of looking or seeing: Let me have a look!) titt2) (a glance: a look of surprise.) blikk3) (appearance: The house had a look of neglect.) utseende•- - looking
- looks
- looker-on
- looking-glass
- lookout
- by the looks of
- by the look of
- look after
- look ahead
- look down one's nose at
- look down on
- look for
- look forward to
- look here!
- look in on
- look into
- look on
- look out
- look out!
- look over
- look through
- look up
- look up toblikk--------forvente--------mine--------synesIsubst. \/lʊk\/1) blikk, titt, øyekast2) utseende3) uttrykk, mine, oppsyn4) stil, moteby the look of something etter utseendet å dømme, det ser ut soma forward look at et fremadrettet blikk påfreeze somebody with a look gi noen et iskaldt blikk, drepe noen med blikkethave\/take a look at titte på, ta en titt på, kaste et blikk påhave the look of se ut somimprove on one's looks se bedre ut, forbedre utseendeta look of inquiry et spørrende blikkthrow a look at someone\/something eller throw someone\/something a look kaste et blikk på noe(n)with a look of entreaty med et bedende blikkIIverb \/lʊk\/1) se, titte, kikke2) lete, søkevi har lett overalt, men kunne ikke finne det3) se ut, virke, synes, te seg, se ut som, ligne• how do I look?hvordan ser jeg ut?, hvordan tar jeg meg ut?• it looks to me as if...jeg synes det ser ut som om...• what a fright you look!som du ser ut!, du ser fryktelig ut!han er seg selv igjen, han ser frisk ut igjen4) ha utsikt, vende, ligge5) ( overført) peke i retning av, tyde på6) vente seg, forvente, regne med7) ( gammeldags) se til athere's looking at you ( hverdagslig) skål!look about se seg omkringlook about one se seg omkring ( overført) tenke over saken, tenke over det hele, tenke seg omse seg for, se opp, passe seg• look about you!se deg for!, se opp!look a fool se dum ut være til latter, dumme seg utlook after se etter, se til, passe på, ha et øye på, ta hånd omse etter, titte etter, følge med blikket, lete etterlook after oneself klare seg selv, ta hånd om seg selv være forsiktiglook alive! eller look lively! ( hverdagslig) raska på!, la det nå gå litt kvikt!look and see se etter, finn ut, få rede pålook around se seg om, se seg omkring ( overført) undersøke forholdene, sette seg inn i forholdenelook around one se seg for, se opp, passe seglook at se på, titte pådet skulle man ikke tro når man ser henne, hun ser ikke sånn ut( også overført) betrakte, se påsånn ser jeg det, det er mitt syn på sakenhan snur ikke på skillingen, han er ikke gjerrigse i, leseundersøke, vurderelook away se bort, se vekk, se en annen veilook back se tilbake, tenke tilbake ( i negativ form) ikke lykkes, ha motgang, lide nederlag• she started her career ten years ago, and has never looked backhun begynte sin karriere for ti år siden, og har bare hatt medgangbakke ut, gå tilbakelook before you leap! tenk før du handler!look big se viktig utlook daggers ha mord i blikket, gi noen et drepende blikklook down (up(on)) ( spesielt overført) se ned (på)look down one's nose at ( overført) se ned pålook favourably upon something være velvillig innstilt til noelook for lete etter, titte etter, søke vente seg, regne med, håpe pålook for oneself eller judge for oneself dømme selv, se selvlook for trouble utfordre skjebnenlook forward to se frem til, glede seg til, lengte etterlook hard at somebody stirre stivt på noenlook here! se!, se her! hør her!, nå skal du høre!look in on someone se inn til noen hilse på hos noen, stikke innom noenlook into vende ut mot, ha utsikt til se inn i se iundersøke, forske i, granskelook like se ut som, ligne• what does he look like?look on se på, være tilskuerlook on to vende ut mot, ha utsikt tillook out se ut, titte utse seg for, se opp, passe på, ha øynene oppe, være på vaktlook out! se opp!, se deg for!, pass deg!look out for se opp for, se (seg om) etterforberede seg på, vente( britisk) finne (ut), få rede på, se etter, velge utlook out on eller look out over ha utsikt over, vende motlook over se over, se i• can I look over your book?se igjennom, lese igjennom, se over, se på, granske, undersøkelook round (for) se seg om (etter), se seg omkring (etter)look sharp! skynd deg!, fort deg!look small ( overført) se liten ut, se ynkelig utlook someone in the eye\/face møte noens blikk, se direkte på noenlook someone through and through gjennomskue noen fullstendiglook someone up ( hverdagslig) ta kontakt med noenlook someone up and down mønstre noen fra topp til tå, måle noen med blikketlook something up slå opp noe (i en ordbok e.l.)look the other way ( overført) lukke øynene forlook thoroughly into a matter gå en sak nærmere etter i sømmenelook through se gjennom, se ise gjennom, bla gjennom, lese gjennom, undersøke( overført) gjennomskue, se tvers gjennom ( overført) ikke la seg merke med, overse, behandle som luft synes gjennom, (også overført) skinne gjennomlook to vende ut mot, ha utsikt til peke på at det blir ( overført) se på, ta i betraktning se om, sørge for, tenke på, passe på• look to it that...se til at...regne med, vente seg, se frem til, håpe pålook to someone for something vente noe av noen, håpe på å få noe av noenlook towards vende ut mot, ha utsikt til peke mot, peke på at det blir se mot ( slang) skåle for• I look toward you!look twice at se to ganger pålook up se opp( handel) gå opp, stige, ta seg opp, bli bedredet lysner, det tar seg opplook upon (as) ( overført) betrakte (som), anse (for)look where you are going! se deg for!, se hvor du går!look you! eller look'ee! ( dialekt) hører du!, legg merke til det!, (innskutt) forstår du -
14 forskel
sg - fórskellen, pl - fórskelleра́зница ж, разли́чие сdet er mig úden fórskel — мне э́то безразли́чно
* * *difference, distinction* * *( skelnen, skelnemærke) distinction ( fx a distinction without a difference; when there is a difference between two words, the dictionary aims to make the distinction clear);(spøg.) it is the same difference;[ forskel i alder] difference in age;[ gøre forskel] discriminate,( være uretfærdig) be unfair;[ det gør en stor forskel] it makes all the difference;[ gøre forskel på] distinguish (el. discriminate el. make a distinction) between;( være uretfærdig) discriminate between;[ kende forskel] tell the difference;[ kan du kende forskel på John og Tom?] can you tell John from Tom?[ kan du kende forskel på dem?] can you tell them apart?[ den lille forskel] the little difference;[ en forskel på ti år (, to pund etc)] a difference of ten years (, two pounds etc);[ der er forskel på dem] they are different;[ der er ikke meget forskel på dem] they are not much (el. very) different; they are much the same;[ der er forskel på kvinder] there are women and women;[ jeg kan ikke se forskel] I cannot tell the difference;[ til forskel fra] unlike;F in contradistinction to;[ uden forskel] indiscriminately. -
15 BERA
* * *I)(ber; bar, bárum; borinn), v.I.1) to bear, carry, convey (bar B. biskup í börum suðr í Hvamm);bera (farm) af skipi, to unload a ship;bera (mat) af borði, to take (the meat) off the table;bera e-t á hesti, to carry on horseback;2) to wear (bera klæði, vápn, kórónu);bera œgishjálm, to inspire fear and awe;3) to bear, produce, yield (jörðin berr gras; tré bera aldin, epli);4) to bear, give birth to, esp. of sheep and cows;kýr hafði borit kálf, had calved;absol., ván at hón mundi bera, that the cow would calve;the pp. is used of men; hann hafði verit blindr borinn, born blind;verða borinn í þenna heim, to be born into this world;þann sóma, sem ek em til borinn, born to;borinn e-m, frá e-m (rare), born of;Nótt var Nörvi borin, was the daughter of N.;borinn Sigmundi, son of S.;5) bera e-n afli, ofrafli, ofrliði, ofrmagni, ofríki, to bear one down, overcome, oppress, one by odds or superior force;bera e-n ráðum, to overrule one;bera e-n málum, to bear one down (wrongfully) in a lawsuit;bera e-n sök, to charge one with a fault;bera e-n bjóri, to make drunk with beer;verða bráðum borinn, to be taken by surprise;borinn verkjum, overcome by pains;þess er borin ván, there is no hope, all hope is gone;borinn baugum, bribed; cf. bera fé á e-n, to bribe one;6) to lear, be capable of bearing (of a ship, horse, vehicle);þeir hlóðu bæði skipin sem borð báru, with as much as they could carry;fig., to sustain, support (svá mikill mannfjöldi, at landit fekk eigi borit);of persons, to bear up against, endure, support (grief, sorrow, etc.);absol., bar hann drengiliga, he bore it manfully;similarly, bera (harm) af sér, berast vel (illa, lítt) af;bar hon sköruliga af sér, she bore up bravely;hversu berst Auðr af um bróðurdauðann, how does she bear it?hon berst af lítt, she is much cast down;bera sik vel upp, to bear well up against;7) bera e-t á, e-n á hendr e-m, to charge or tax one with (eigi erum vér þess valdir, er þú berr á oss);bera (kvið) á e-n, to give a verdict against, declare guilty (í annat sinn báru þeir á Flosa kviðinn);bera af e-m (kviðinn), to give a verdict for;bera e-t af sér, to deny having done a thing;bera or bera vitni, vætti, to bear witness, testify;bera or bera um e-t, to give a verdict in a case;bera e-n sannan at sök, to prove guilty by evidence;bera e-n undan sök, to acquit;bera í sundr frændsemi þeirra, to prove (by evidence) that they are not relations;bera e-m vel (illa) söguna, to give a favourable (unfavourable) account of one;refl. (pass.), berast, to be proved by evidence (þótt þér berist þat faðerni, er þú segir);8) to set forth, report, tell;bera e-m kveðju (orð, orðsending), to bring one a greeting, compliments (word, message);bera or bera fram erindi sín fyrir e-n, to state (tell) one’s errand or to plead one’s case before one;bera e-m njósn, to apprise one;bera e-t upp, to produce, mention, tell;bera upp gátu, to give (propound) a riddle;bera upp erindi sín, to state one’s errand;bera saman ráð sín, to consult together;eyddist það ráð, er þeir báru saman, which they had designed;9) to keep, hold, bear, of a title (bera jarlnafn, konnungsnafn);bera (eigi) giptu, gæfu, hammingju, auðnu til e-s, (not) to have the good fortune to do a thing (bar hann enga gæfu til at þjóna þér);bera vit, skyn, kunnáttu á e-t, to have knowledge of, uniderstanding about;vel viti borinn, endowed with a good understanding;bera hug, áræði, þor, traust til e-s, to have courage, confidence to do a thing;bera áhyggju fyrir e-u, to be concerned about;bera ást, elsku, hatr til e-s, to bear affection, love, hatred to;10) to bear off or away, carry off (some gain);bera sigr af e-m, af e-u, to carry off the victory from or in;hann hafði borit sigr af tveim orustum, he had been victorious in two battles;bera hærra (lægra) hlut to get the best (the worst) of it;bera efra (hærra) skjöld, to gain the victory;bera hátt (lágt) höfuðit, to bear the head high (low), to be in high (low) spirits;bera halann bratt, lágt, to cock up or let fall the tail, to be in high or low spirits;11) with preps.:bera af e-m, to surpass;en þó bar Bolli af, surpassed all the rest;bera af sér högg, lag to ward off, parry a blow or thrust;bera eld at, to set fire to;bera fjötur (bönd) at e-m, to put fetters (bonds) on one;bera vápn á e-n, to attack one with sharp weapons;bera á or í, to smear, anoint (bera vatn í augu sér, bera tjöru í höfuð sér);bera e-t til, to apply to, to try if it fits (bera til hvern lykil af öðrum at portinu);bera e-t um, to wind round;þá bar hann þá festi um sik, made it fast round his body;bera um með e-n, to bear with, have patience with;bera út barn, to expose a child;12) refl., berast mikit (lítit) á, to bear oneself proudly (humbly);láta af berast, to die;láta fyrir berast e-s staðar, to stay, remain in a place (for shelter);berast e-t fyrir, to design a thing (barst hann þat fyrir at sjá aldregi konur);at njósna um, hvat hann bærist fyrir, to inquire into what he was about;berast vápn á, to attack one another;berast at or til, to happen;þat barst at (happened) á einhverju sumri;ef svá harðliga kann til at berast, if that misfortune does happen;berast í móti, to happen, occur;hefir þetta vel í móti borizt, it is a happy coincidence;berast við, to be prevented;ok nú lét almáttugr guð við berast kirkjubrunann, prevented, stopped the burning of the church;II. impers., denoting a sort of passive or involuntary motion;1) with acc., it bears or carries one to a place;alla berr at sama brunni, all come to the same well (end);bar hann (acc.) þá ofan gegnt Ösuri, he happened to come down just opposite to Ö.;esp. of ships and sailors; berr oss (acc.) til Íslands eða annarra landa, we drift to Iceland or other countries;þá (acc.) bar suðr í haf, they were carried out southwards;Skarpheðin (acc.) bar nú at þeim, S. came suddenly upon them;ef hann (acc.) skyldi bera þar at, if he should happen to come there;e-n berr yfir, one is borne onwards, of a bird flying, a man riding;hann (acc.) bar skjótt yfir, it passed quickly (of a flying meteor);2) followed by preps.:Gunnar sér, at rauðan kyrtil bar við glugginn, that a red kirtle passed before the window;hvergi bar skugga (acc.) á, there was nowhere a shadow;e-t berr fram (hátt), is prominent;Ólafr konungr stóð í lyptingu ok bar hann (acc.) hátt mjök, stood out conspicuously;e-t berr á milli, comes between;leiti (acc.) bar á milli, a hill hid the prospect;fig. e-m berr e-t á milli, they are at variance about a thing;mart (acc.) berr nú fyrir augu mér, many things come now before my eyes;veiði (acc.) berr í hendr e-m, game falls to one’s lot;e-t berr undan, goes amiss, fails;bera saman, to coincide;bar nöfn þeirra saman, they had the same name;fig., with dat.; bar öllum sögum vel saman, all the stories agreed well together;fund várn bar saman, we met;3) bera at, til, við, at hendi, til handa, to befall, happen, with dat. of the person;svá bar at einn vetr, it happened one winter;þó at þetta vandræði (acc.) hafi nú borit oss (dat.) at hendi, has befallen us;bar honum svá til, it so befell him;þat bar við (it so happened), at Högni kom;raun (acc.) berr á, it is proved by fact;4) of time, to fall upon;ef þing (acc.) berr á hina helgu viku, if the parliament falls in the holy week;bera í móti, to coincide, happen exactly at the same time;5) denoting cause;e-t berr til, causes a thing;konungr spurði, hvat til bæri úgleði hans, what was the cause of his grief;ætluðu þat þá allir, at þat mundi til bera, that that was the reason;berr e-m nauðsyn til e-s, one is obliged to do a thing;6) e-t berr undir e-n, falls to a person’s lot;hon á arf at taka, þegar er undir hana berr, in her turn;e-t berr frá, is surpassing;er sagt, at þat (acc.) bæri frá, hvé vel þeir mæltu, it was extraordinary how well they spoke;7) e-t berr bráðum, happens of a sudden;e-t berr stóru, stórum (stœrrum), it amounts to much (more), it matters a great deal (more), it is of great (greater) importance;8) absol. or with an adv., vel, illa, with infin.;e-m berr (vel, illa) at gera e-t, it becomes, beseems one (well, ill) to do a thing (berr yðr vel, herra, at sjá sannindi á þessu máli);used absol., berr vel, illa, it is beseeming, proper, fit, or unbeseeming, improper, unfit (þat þykkir eigi illa bera, at).(að), v. to make bare (hon beraði likam sinn).* * *1.u, f.I. [björn], a she-bear, Lat. ursa; the primitive root ‘ber’ remains only in this word (cp. berserkr and berfjall), björn (q. v.) being the masc. in use, Landn. 176, Fas. i. 367, Vkv. 9: in many Icel. local names, Beru-fjörðr, -vík, from Polar bears; fem. names, Bera, Hallbera, etc., Landn.II. a shield, poët., the proverb, baugr er á beru sæmstr, to a shield fits best a baugr (q. v.), Lex. Poët., Edda (Gl.); hence names of poems Beru-drápa, Eg.2.bar, báru, borit, pres. berr,—poët. forms with the suffixed negative; 3rd pers. sing. pres. Indic. berrat, Hm. 10; 3rd pers. sing. pret. barat, Vellekla; 1st pers. sing. barkak, Eb. 62 (in a verse); barkat ek, Hs. 8; 2nd pers. sing. bartattu; 3rd pers. pl. bárut, etc., v. Lex. Poët. [Gr. φέρειν; Lat. ferre; Ulf. bairan; A. S. beran; Germ. gebären; Engl. bear; Swed. bära; Dan. bære].A. Lat. ferre, portare:I. prop. with a sense of motion, to bear, carry, by means of the body, of animals, of vehicles, etc., with acc., Egil tók mjöðdrekku eina mikla, ok bar undir hendi sér, Eg. 237; bar hann heim hrís, Rm. 9; konungr lét bera inn kistur tvær, báru tveir menn hverja, Eg. 310; bera farm af skipi, to unload a ship, Ld. 32; bera (farm) á skip, to load a ship, Nj. 182; tóku alla ösku ok báru á á ( amnem) út, 623, 36; ok bar þat ( carried it) í kerald, 43, K. Þ. K. 92; b. mat á borð, í stofu, to put the meat on table, in the oven; b. mat af borði, to take it off table, Eb. 36, 266, Nj. 75, Fms. ix. 219, etc.2. Lat. gestare, ferre, denoting to wear clothes, to carry weapons; skikkja dýr er konungr hafði borit, Eg. 318; b. kórónu, to wear the crown, Fms. x. 16; atgeir, Nj. 119; vápn, 209: metaph., b. ægishjálm, to inspire fear and awe; b. merki, to carry the flag in a battle, Nj. 274, Orkn. 28, 30, 38, Fms. v. 64, vi. 413; bera fram merki, to advance, move in a battle, vi. 406.3. b. e-t á hesti (áburðr), to carry on horseback; Auðunn bar mat á hesti, Grett. 107; ok bar hrís á hesti, 76 new Ed.; þeir báru á sjau hestum, 98 new Ed.II. without a sense of motion:1. to give birth to; [the root of barn, bairn; byrja, incipere; burðr, partus; and burr, filius: cp. Lat. parĕre; also Gr. φέρειν, Lat. ferre, of child-bearing.] In Icel. prose, old as well as mod., ‘ala’ and ‘fæða’ are used of women; but ‘bera,’ of cows and sheep; hence sauðburðr, casting of lambs, kýrburðr; a cow is snembær, siðbær, Jólabær, calves early, late, at Yule time, etc.; var ekki ván at hon ( the cow) mundi b. fyr en um várit, Bs. i. 193, 194; kýr hafði borit kálf, Bjarn. 32; bar hvárrtveggi sauðrinn sinn burð, Stj. 178: the participle borinn is used of men in a great many compds in a general sense, aptrborinn, árborinn, endrborinn, frjálsborinn, goðborinn, höldborinn, hersborinn, konungborinn, óðalborinn, samborinn, sundrborinn, velborinn, úborinn, þrælborinn, etc.; also out of compds, mun ek eigi upp gefa þann sóma, sem ek em til borinn, … entitled to by inheritance, Ld. 102; hann hafði blindr verit borinn, born blind, Nj. 152, Hdl. 34, 42, Vsp. 2: esp. borinn e-m, born of one, Rm. 39, Hdl. 12, 23, 27, Hðm. 2, Gs. 9, Vþm. 25, Stor. 16, Vkv. 15; borinn frá e-m, Hdl. 24: the other tenses are in theol. Prose used of Christ, hans blezaða son er virðist at láta berast hingað í heim af sinni blezaðri móður, Fms. i. 281; otherwise only in poetry, eina dóttur (acc.) berr álfröðull (viz. the sun, regarded as the mother), Vþm. 47; hann Gjálp um bar, hann Greip um bar …, Hdl. 36: borit (sup.), Hkv. 1. 1.β. of trees, flowers; b. ávöxt, blóm …, to bear fruit, flower … (freq.); bar aldinviðrinn tvennan blóma, Fms. ix. 265; cp. the phrase, bera sitt barr, v. barr.2. denoting to load, with acc. of the person and dat. of the thing:α. in prop. sense; hann hafði borit sik mjök vápnum, he had loaded himself with arms, i. e. wore heavy armour, Sturl. iii. 250.β. but mostly in a metaph. sense; b. e-n ofrafli, ofrmagni, ofrliði, ofríki, magni, to bear one down, to overcome, oppress one, by odds or superior force, Grág. i. 101, ii. 195, Nj. 80, Hkr. ii. 371, Gþl. 474, Stj. 512, Fms. iii. 175 (in the last passage a dat. pers. badly); b. e-n ráðum, to overrule one, Nj. 198, Ld. 296; b. e-n málum, to bearhim down (wrongfully) in a lawsuit, Nj. 151; b. e-n bjóri, to make drunk, Vkv. 26: medic., borinn verkjum, sótt, Bjarn. 68, Og. 5; bölvi, Gg. 2: borne down, feeling heavy pains; þess er borin ván, no hope, all hope is gone, Ld. 250; borinn sök, charged with a cause, Fms. v. 324, H. E. i. 561; bráðum borinn, to be taken by surprise, Fms. iv. 111; b. fé, gull á e-n, to bring one a fee, gold, i. e. to bribe one, Nj. 62; borinn baugum, bribed, Alvm. 5; always in a bad sense, cp. the law phrase, b. fé í dóm, to bribe a court, Grág., Nj. 240.3. to bear, support, sustain, Lat. sustinere, lolerare, ferre:α. properly, of a ship, horse, vehicle, to bear, be capable of bearing; þeir hlóðu bæði skipin sem borð báru, all that they could carry, Eb. 302;—a ship ‘berr’ ( carries) such and such a weight; but ‘tekr’ ( takes) denotes a measure of fluids.β. metaph. to sustain, support; dreif þannig svá mikill mannfjöldi at landit fékk eigi borit, Hkr. i. 56; but metaph. to bear up against, endure, support grief, sorrow, etc., sýndist öllum at Guð hefði nær ætlað hvat hann mundi b. mega, Bs. i. 139; biðr hann friðar ok þykist ekki mega b. reiði hans, Fms. iii. 80: the phrase, b. harm sinn í hljóði, to suffer silently; b. svívirðing, x. 333: absol., þótti honum mikit víg Kjartans, en þó bar hann drengilega, he bore it manfully, Ld. 226; er þat úvizka, at b. eigi slíkt, not to bear or put up with, Glúm. 327; b. harm, to grieve, Fms. xi. 425: in the phrases, b. sik, b. af sér, berask, berask vel (illa, lítt), to bear oneself, to bear up against misfortune; Guðrúnu þótti mikit fráfall Þorkels, en þó bar hon sköruliga af sér, she bore her bravely up, Ld. 326–328; lézt hafa spurt at ekkjan bæri vel af sér harmana, Eb. 88; berask af; hversu bersk Auðr af um bróðurdauðann? (how does she bear it?); hón bersk af lítt ( she is much borne down) ok þykir mikit, Gísl. 24; niun oss vandara gört en öðrum at vér berim oss vel (Lat. fortiter ferre), Nj. 197; engi maðr hefði þar jamvel borit sik, none bad borne himself so boldly, Sturl. iii. 132; b. sik vel upp, to bear well up against, bear a stout heart, Hrafn. 17; b. sik beiskliga ( sorely), Stj. 143; b. sik lítt, to be downcast, Fms. ii. 61; b. sik at göra e-t, to do one’s best, try a thing.III. in law terms or modes of procedure:1. bera járn, the ordeal of bearing hot iron in the hand, cp. járnburðr, skírsla. This custom was introduced into Scandinavia together with Christianity from Germany and England, and superseded the old heathen ordeals ‘hólmganga,’ and ‘ganga undir jarðarmen,’ v. this word. In Norway, during the civil wars, it was esp. used in proof of paternity of the various pretenders to the crown, Fms. vii. 164, 200, ix. Hák. S. ch. 14, 41–45, viii. (Sverr. S.) ch. 150, xi. (Jómsv. S.) ch. 11, Grett. ch. 41, cp. N. G. L. i. 145, 389. Trial by ordeal was abolished in Norway A. D. 1247. In Icel. It was very rarely mentioned, vide however Lv. ch. 23 (paternity), twice or thrice in the Sturl. i. 56, 65, 147, and Grág. i. 341, 361; it seems to have been very seldom used there, (the passage in Grett. S. l. c. refers to Norway.)2. bera út (hence útburðr, q. v.), to expose children; on this heathen custom, vide Grimm R. A. In heathen Icel., as in other parts of heathen Scandinavia, it was a lawful act, but seldom exercised; the chief passages on record are, Gunnl. S. ch. 3 (ok þat var þá siðvandi nokkurr, er land var allt alheiðit, at þeir menn er félitlir vórn, en stóð ómegð mjök til handa létu út bera börn sín, ok þótti þó illa gört ávalt), Fs. Vd. ch. 37, Harð. S. ch. 8, Rd. ch. 7, Landn. v. ch. 6, Finnb. ch. 2, Þorst. Uxaf. ch. 4, Hervar. S. ch. 4, Fas. i. 547 (a romance); cp. Jómsv. S. ch. 1. On the introduction of Christianity into Icel. A. D. 1000, it was resolved that, in regard to eating of horse-flesh and exposure of children, the old laws should remain in force, Íb. ch. 9; as Grimm remarks, the exposure must take place immediately after birth, before the child had tasted food of any kind whatever, and before it was besprinkled with water (ausa vatni) or shown to the father, who had to fix its name; exposure, after any of these acts, was murder, cp. the story of Liafburga told by Grimm R. A.); v. Also a Latin essay at the end of the Gunnl. S. (Ed. 1775). The Christian Jus Eccl. put an end to this heathen barbarism by stating at its very beginning, ala skal barn hvert er borit verðr, i. e. all children, if not of monstrous shape, shall be brought up, N. G. L. i. 339, 363.β. b. út (now more usual, hefja út, Am. 100), to carry out for burial; vera erfðr ok tit borinn, Odd. 20; var hann heygðr, ok út borinn at fornum sið, Fb. i. 123; b. á bál, to place (the body and treasures) upon the pile, the mode of burying in the old heathen time, Fas. i. 487 (in a verse); var hon borin á bálit ok slegit í eldi, Edda 38.B. Various and metaph. cases.I. denoting motion:1. ‘bera’ is in the Grág. the standing law term for delivery of a verdict by a jury (búar), either ‘bera’ absol. or adding kvið ( verdict); bera á e-n, or b. kvið á e-n, to give a verdict against, declare guilty; bera af e-m, or b. af e-m kviðinn, to give a verdict for; or generally, bera, or b. um e-t, to give a verdict in a case; bera, or b. vitni, vætti, also simply means to testify, to witness, Nj. 111, cp. kviðburðr ( delivering of verdict), vitnisburðr ( bearing witness), Grág. ii. 28; eigi eigu búar ( jurors) enn at b. um þat hvat lög eru á landi hér, the jurors have not to give verdict in (to decide) what is law in the country, cp. the Engl. maxim, that jurors have only to decide the question of evidence, not of law, Grág. (Kb.) ch. 85; eigi eru búar skildir at b. um hvatvetna; um engi mál eigu þeir at skilja, þau er erlendis ( abroad) hafa görzt, id.; the form in delivering the verdict—höfum vér ( the jurors), orðit á eitt sáttir, berum á kviðburðinn, berum hann sannan at sökinni, Nj. 238, Grág. i. 49, 22, 138, etc.; í annat sinn báru þeir á Flosa kviðinn, id.; b. annattveggja af eðr á; b. undan, to discharge, Nj. 135; b. kvið í hag ( for), Grág. i. 55; b. lýsingar vætti, Nj. 87; b. vitni ok vætti, 28, 43, 44; b. ljúgvitni, to bear false witness, Grág. i. 28; b. orð, to bear witness to a speech, 43; bera frændsemi sundr, to prove that they are not relations, N. G. L. i. 147: reflex., berask ór vætti, to prove that oneself is wrongly summoned to bear witness or to give a verdict, 44: berask in a pass. sense, to be proved by evidence, ef vanefni b. þess manns er á hönd var lýst, Grág. i. 257; nema jafnmæli berisk, 229; þótt þér berisk þat faðerni er þú segir, Fms. vii. 164; hann kvaðst ætla, at honum mundi berask, that he would be able to get evidence for, Fs. 46.β. gener. and not as a law term; b. á, b. á hendr, to charge; b. e-n undan, to discharge, Fs. 95; eigi erum vér þessa valdir er þú berr á oss, Nj. 238, Ld. 206, Fms. iv. 380, xi. 251, Th. 78; b. e-m á brýnn, to throw in one’s face, to accuse, Greg. 51; b. af sér, to deny; eigi mun ek af mér b., at… ( non diffitebor), Nj. 271; b. e-m gott vitni, to give one a good…, 11; b. e-m vel (illa) söguna, to bear favourable (unfavourable) witness of one, 271.2. to bear by word of mouth, report, tell, Lat. referre; either absol. or adding kveðju, orð, orðsending, eyrindi, boð, sögu, njósn, frétt…, or by adding a prep., b. fram, frá, upp, fyrir; b. kveðju, to bring a greeting, compliment, Eg. 127; b. erindi (sín) fyrir e-n, to plead one’s case before one, or to tell one’s errand, 472, 473; b. njósn, to apprise, Nj. 131; b. fram, to deliver (a speech), talaði jungherra Magnús hit fyrsta erindi (M. made his first speech in public), ok fanst mönnum mikit um hversu úbernsliga fram var borit, Fms. x. 53; (in mod. usage, b. fram denotes gramm. to pronounce, hence ‘framburðr,’ pronunciation); mun ek þat nú fram b., I shall now tell, produce it, Ld. 256, Eg. 37; b. frá, to attest, relate with emphasis; má þat frá b., Dropl. 21; b. upp, to produce, mention, tell, þótt slík lygi sé upp borin fyrir hann, though such a lie be told him, Eg. 59; þær (viz. charges) urðu engar upp bornar ( produced) við Rút, Nj. 11; berr Sigtryggr þegar upp erindi sín (cp. Germ. ojfenbaren), 271, Ld. 256; b. upp gátu, to give (propound) a riddle, Stj. 411, Fas. i. 464; b. fyrir, to plead as an excuse; b. saman ráð sín, or the like, to consult, Nj. 91; eyddist þat ráð, er þeir báru saman, which they had designed, Post. 656 A. ii; b. til skripta, to confess (eccl.), of auricular confession, Hom. 124, 655 xx.II. in a metaphorical or circumlocutory sense, and without any sense of motion, to keep, hold, bear, of a title; b. nafn, to bear a name, esp. as honour or distinction; tignar nafn, haulds nafn, jarls nafn, lends manns nafn, konungs nafn, bónda nafn, Fms. i. 17, vi. 278, xi. 44, Gþl. 106: in a more metaph. sense, denoting endowments, luck, disposition, or the like, b. (ekki) gæfu, hamingju, auðnu til e-s, to enjoy (enjoy not) good or bad luck, etc.; at Þórólfr mundi eigi allsendis gæfu til b. um vináttu við Harald, Eg. 75, 112, 473, Fms. iv. 164, i. 218; úhamingju, 219; b. vit, skyn, kunnáttu á (yfir) e-t, to bring wit, knowledge, etc., to bear upon a thing, xi. 438, Band. 7; hence vel (illa) viti borinn, well (ill) endowed with wit, Eg. 51; vel hyggjandi borinn, well endowed with reason, Grág. ii; b. hug, traust, áræði, þor, til e-s, to have courage, confidence … to do a thing, Gullþ. 47, Fms. ix. 220, Band. 7; b. áhyggju, önn fyrir, to care, be concerned about, Fms. x. 318; b. ást, elsku til e-s, to bear affection, love to one; b. hatr, to hate: b. svört augu, to have dark eyes, poët., Korm. (in a verse); b. snart hjarta, Hom. 5; vant er þat af sjá hvar hvergi berr hjarta sitt, where he keeps his heart, Orkn. 474; b. gott hjarta, to bear a proud heart, Lex. Poët., etc. etc.; b. skyndi at um e-t, to make speed with a thing, Lat. festinare, Fms. viii. 57.2. with some sense of motion, to bear off or away, carry off, gain, in such phrases as, b. sigr af e-m, af e-u, to carry off the victory from or in …; hann hafði borit sigr af tveim orrustum, er frægstar hafa verit, he had borne off the victory in two battles, Fms. xi. 186; bera banaorð af e-m, to slay one in a fight, to be the victor; Þorr berr banaorð af Miðgarðsormi, Edda 42, Fms. x. 400: it seems properly to mean, to bear off the fame of having killed a man; verðat svá rík sköp, at Regin skyli mitt banorð bera, Fm. 39; b. hærra, lægra hlut, ‘to bear off the higher or the lower lot,’ i. e. to get the best or the worst of it, or the metaphor is taken from a sortilege, Fms. ii. 268, i. 59, vi. 412; b. efra, hærra skjöld, to carry the highest shield, to get the victory, x. 394, Lex. Poët.; b. hátt (lágt) höfuðit, to bear the head high (low), i. e. to be in high or low spirits, Nj. 91; but also, b. halann bratt (lágt), to cock up or let fall the tail (metaph. from cattle), to be in an exultant or low mood: sundry phrases, as, b. bein, to rest the bones, be buried; far þú til Íslands, þar mun þér auðið verða beinin at b., Grett. 91 A; en þó hygg ek at þú munir hér b. beinin í Norðrálfunni, Orkn. 142; b. fyrir borð, to throw overboard, metaph. to oppress; verðr Þórhalli nú fyrir borð borinn, Th. was defied, set at naught, Fær. 234; b. brjóst fyrir e-m, to be the breast-shield, protection of one, Fms. vii. 263: also, b. hönd fyrir höfuð sér, metaph. to put one’s hand before one’s head, i. e. to defend oneself; b. ægishjálm yfir e-m, to keep one in awe and submission, Fm. 16, vide A. I. 2.III. connected with prepp., b. af, and (rarely) yfir (cp. afburðr, yfirburðr), to excel, surpass; eigi sá hvárttveggja féit er af öðrum berr, who gets the best of it, Nj. 15; en þó bar Bolli af, B. surpassed all the rest, Ld. 330; þat mannval bar eigi minnr af öðrum mönnum um fríðleik, afi ok fræknleik, en Ormrinn Langi af öðrum skipum, Fms. ii. 252; at hinn útlendi skal yfir b. ( outdo) þann sem Enskir kalla meistara, xi. 431: b. til, to apply, try if it fits; en er þeir báru til (viz. shoes to the hoof of a horse), þá var sem hæfði hestinum, ix. 55; bera til hvern lykil at öðrum at portinu, Thom. 141; b. e-t við, to try it on (hence viðburðr, experiment, effort): b. um, to wind round, as a cable round a pole or the like, Nj. 115; þá bar hann þá festi um sik, made it fast round his body, Fms. ix. 219; ‘b. e-t undir e-n’ is to consult one, ellipt., b. undir dóm e-s; ‘b. e-t fyrir’ is to feign, use as excuse: b. á, í, to smear, anoint; b. vatn í augu sér, Rb. 354; b. tjöru í höfuð sér, Nj. 181, Hom. 70, 73, cp. áburðr; b. gull, silfr, á, to ornament with gold or silver, Ld. 114, Finnb. 258: is now also used = to dung, b. á völl; b. vápn á e-n, to attack one with sharp weapons, Eg. 583, Fms. xi. 334: b. eld at, to set fire to, Nj. 122; b. fjötur (bönd) at e-m, to put fetters (bonds) on one, Fms. x. 172, Hm. 150: metaph. reflex., bönd berask at e-m, a law term, the evidence bears against one; b. af sér, to parry off; Gyrðr berr af sér lagit, G. parries the thrust off, Fms. x. 421; cp. A. II. 3. β.IV. reflex., berask mikit á (cp. áburðr), to bear oneself proudly, or b. lítið á, to bear oneself humbly; hann var hinn kátasti ok barst á mikit, Fms. ii. 68, viii. 219, Eb. 258; b. lítið á, Clem. 35; láta af berask, to die; Óttarr vill skipa til um fjárfar sitt áðr hann láti af b., Fms. ii. 12: berask fyrir, to abide in a place as an asylum, seek shelter; hér munu vit láta fyrir b., Fas. iii. 471; berask e-t fyrir, to design a thing, be busy about, barsk hann þat fyrir at sjá aldregi konur, Greg. 53; at njósna um hvat hann bærist fyrir, to inquire into what he was about, Fms. iv. 184, Vígl. 19.β. recipr. in the phrase, berask banaspjót eptir, to seek for one another’s life, Glúm. 354: b. vápn á, of a mutual attack with sharp weapons, Fms. viii. 53.γ. pass., sár berask á e-n, of one in the heat of battle beginning to get wounds and give way, Nj.:—berask við, to be prevented, not to do; ok nú lét Almáttugr Guð við berast kirkjubrunnann, stopped, prevented the burning of the church, Fms. v. 144; en mér þætti gott ef við bærist, svá at hón kæmi eigi til þín, vi. 210, vii. 219; ok var þá búit at hann mundi þegar láta hamarinn skjanna honum, en hann lét þat við berask, he bethought himself and did not, Edda 35; því at mönnum þótti sem þannig mundi helzt úhæfa við berask, that mischief would thus be best prevented, Sturl. ii. 6, iii. 80.C. IMPERS.:—with a sort of passive sense, both in a loc. and temp. sense, and gener. denotes an involuntary, passive motion, happening suddenly or by chance:I. with acc. it bears or carries one to a place, i. e. one happens to come; the proverb, alla (acc.) berr at sama brunni, all come to the same well (end), Lat. omnes una manet nox; bar hann þá ofan gegnt Özuri, he happened to come in his course just opposite to Ö., Lat. delatus est, Dropl. 25: esp. of ships or sailors; nú berr svá til ( happens) herra, at vér komum eigi fram ferðinni, berr oss (acc.) til Íslands eðr annara landa, it bore us to I., i. e. if we drive or drift thither, Fms. iv. 176; þá (acc. pl.) bar suðr í haf, they drifted southwards, Nj. 124.β. as a cricketing term, in the phrase, berr (bar) út knöttinn, the ball rolls out, Gísl. 26, cp. p. 110 where it is transit.; berr Gísli ok út knöttinn, vide Vígl. ch. 11, Grett. ch. 17, Vd. ch. 37, Hallfr. S. ch. 2.γ. Skarpheðin (acc.) bar nú at þeim, Sk. came suddenly upon them, Nj. 144; bar at Hróaldi þegar allan skjöldinn, the shield was dashed against H.’s body, 198; ok skyldu sæta honum, ef hann (acc.) bæri þar at, if he should per chance come, shew himself there, Orkn. 406; e-n berr yfir, it bears one, i. e. one is borne onwards, as a bird flying, a man riding; þóttist vita, at hann (acc.) mundi fljótara yfir bera ef hann riði en gengi, that he would get on more fleetly riding than walking, Hrafn. 7; hann (acc.) bar skjótt yfir, he passed quickly, of a flying meteor, Nj. 194; e-n berr undan, escapes.2. also with acc. followed by prepp. við, saman, jafnframt, hjá, of bodies coinciding or covering one another: loc., er jafnframt ber jaðrana tungls ok sólar, if the orb of the moon and sun cover each other, Rb. 34; þat kann vera stundum, at tunglit (acc.) berr jafht á millum vár ok sólar (i. e. in a moon eclipse), 108; ber nokkut jaðar (acc.) þess hjá sólar jaðri, 34; Gunnarr sér at rauðan kyrtil (acc.) bar við glugginn, G. sees that a red kirtle passed before the window, Nj. 114; bar fyrir utan þat skip vápnaburð (acc.) heiðingja (gen. pl.), the missiles of the heathens passed over the ship without hurting them, flew too high, Fms. vii. 232; hvergi bar skugga (acc.) á, nowhere a shadow, all bright, Nj. 118; þangat sem helzt mátti nokkut yfir þá skugga bera af skóginum, where they were shadowed (hidden) by the trees, Fms. x. 239; e-t berr fram (hátt), a body is prominent, Lat. eminet; Ólafr konungr stóð í lyptingunni, bar hann (acc.) hátt mjök, king O. stood out conspicuously, ii. 308; b. yfir, þótti mjök bera hljóð (acc.) þar yfir er Ólafr sat, the sound was heard over there where O. sat, Sturl. i. 21; b. á milli, something comes between; leiti (acc.) bar á milli, a hill hid the prospect, Nj. 263: metaph., e-m berr e-t á milli, they come to dissent, 13, v. 1.; b. fyrir augu (hence fyrirburðr, vision), of a vision or the like; mart (acc.) berr nú fyrir augu mér, ek sé …, many things come now before my eyes, 104; hann mundi allt þat er fyrir hann hafði borit, i. e. all the dream, 195; eina nótt berr fyrir hann í svefni mikla sýn, Fms. i. 137, Rd. 290; veiði (acc.) berr í hendr e-m (a metaphor from hunting), sport falls to one’s lot; hér bæri veiði í hendr nú, here would be a game, Nj. 252; e-t berr undan (a metaphor from fishing, hunting term), when one misses one’s opportunity; vel væri þá … at þá veiði (acc.) bæri eigi undan, that this game should not go amiss, 69; en ef þetta (acc.) berr undan, if this breaks down, 63; hon bað hann þá drepa einhvern manna hans, heldr en allt (acc.) bæri undan, rather than that all should go amiss, Eg. 258: absol., þyki mér illa, ef undan berr, if I miss it, Nj. 155; viljum vér ekki at undan beri at…, we will by no means miss it…, Fms. viii. 309, v. 1. The passage Bs. i. 416 (en fjárhlutr sá er átt hafði Ari, bar undan Guðmundi) is hardly correct, fjárhlut þann would run better, cp. bera undir, as a law term, below.II. adding prepp.; b. við, at, til, at hendi, at móti, til handa …, to befall, happen, Lat. accidere, occurrere, with dat. of the person, (v. atburðr, viðburðr, tilburðr); engi hlut skyldi þann at b., no such thing should happen as…, Fms. xi. 76; svá bar at einn vetr, it befell, x. 201; þat hefir nú víst at hendi borit, er…, Nj. 174; þó þetta vandræði (acc.) hafi nú borit oss (dat.) at hendi, Eg. 7; b. til handa, id., Sks. 327; bar honum svá til, so it befell him, Fms. xi. 425; at honum bæri engan váðaligan hlut til á veginum, that nothing dangerous should befall him on the way, Stj. 212; bæri þat þá svá við, at hann ryfi, it then perchance might happen, that …, 102; þat bar við at Högni kom, 169, 172, 82; raun (acc.) berr á, it is proved by the fact, event, Fms. ix. 474, x. 185.2. temp., e-t berr á, it happens to fall on …; ef þing (acc.) ber á hina helgu viku, if the parliament falls on the holy week (Whitsun), Grág. i. 106; ef Crucis messu (acc.) berr á Drottins dag, Rb. 44; berr hana (viz. Petrs messu, June 29) aldrei svá optarr á öldinni, 78; þat er nú berr oss næst, what has occurred of late, Sturl. iii. 182: b. í móti, to happen exactly at a time; þetta (acc.) bar í móti at þenna sama dag andaðist Brandr biskup, Bs. i. 468; b. saman, id.; bar þat saman, at pá var Gunnarr at segja brennusöguna, just when G. was about telling the story, Nj. 269.3. metaph. of agreement or separation; en þat (acc.) þykir mjök saman b. ok þessi frásögn, Fms. x. 276: with dat., bar öllum sögum vel saman, all the records agreed well together, Nj. 100, v. l.; berr nú enn í sundr með þeim, Bjarna ok Þorkatli at sinni, B. and Th. missed each other, Vápn. 25.4. denoting cause; e-t (acc.) berr til …, causes a thing; ætluðu þat þá allir, at þat mundi til bera, that that was the reason, Nj. 75; at þat beri til skilnaðar okkars, that this will make us to part (divorce), 261; konungr spurði, hvat til bæri úgleði hans, what was the cause of his grief? Fms. vi. 355; þat berr til tunglhlaups, Rb. 32.β. meiri ván at brátt beri þat (acc.) til bóta, at herviliga steypi hans ríki, i. e. there will soon come help (revenge), Fms. x. 264; fjórir eru þeir hlutir er menn (acc.) berr í ætt á landi hér, there are four cases under which people may be adopted, Grág. i. 361.γ. e-t berr undir e-n, falls to a person’s lot; hon á arf at taka þegar er undir hana berr, in her turn, 179; mikla erfð (acc.) bar undir hana, Mar. (Fr.); berr yfir, of surpassing, Bs. ii. 121, 158; b. frá, id. (fráburðr); herðimikill svá at þat (acc.) bar frá því sem aðrir menn, Eg. 305; er sagt, at þat bæri frá hve vel þeir mæltu, it was extraordinary how well they did speak, Jb. 11; bar þat mest frá hversu illa hann var limaðr, but above all, how…, Ó. H. 74.5. with adverbial nouns in a dat. form; e-t berr bráðum, happens of a sudden; berr þetta (acc.) nú allbráðum, Fms. xi. 139; cp. vera bráðum borinn, to be taken by surprise (above); berr stórum, stærrum, it matters a great deal; ætla ek stærrum b. hin lagabrotin (acc.), they are much more important, matter more, vii. 305; var þat góðr kostr, svá at stórum bar, xi. 50; hefir oss orðit svá mikil vanhyggja, at stóru berr, an enormous blunder, Gísl. 51; svá langa leið, at stóru bar, Fas. i. 116; þat berr stórum, hversu mér þóknast vel þeirra athæfi, it amounts to a great deal, my liking their service, i. e. I do greatly like, Fms. ii. 37; eigi berr þat allsmám hversu vel mér líkar, in no small degree do I like, x. 296.β. with dat., it is fitting, becoming; svá mikit sem landeiganda (dat.) berr til at hafa eptir lögum, what he is legally entitled to, Dipl. iii. 10; berr til handa, it falls to one’s lot, v. above, Grág. i. 93.III. answering to Lat. oportet, absolutely or with an adverb, vel, illa, with infinit.; e-m berr, it beseems, becomes one; berr þat ekki né stendr þvílíkum höfuðfeðr, at falsa, Stj. 132; berr yðr (dat.) vel, herra, at sjá sannindi á þessu máli, Fms. ix. 326; sagði, at þat bar eigi Kristnum mönnum, at særa Guð, x. 22; þá siðu at mér beri vel, Sks. 353 B: used absol., berr vel, illa, it is beseeming, proper, fit, unbeseeming, unfit, improper; athæfi þat er vel beri fyrir konungs augliti, 282; þat þykir ok eigi illa bera, at maðr hafi svart skinn til hosna, i. e. it suits pretty well, 301: in case of a pers. pron. in acc. or dat. being added, the sentence becomes personal in order to avoid doubling the impers. sentence, e. g. e-m berr skylda (not skyldu) til, one is bound by duty; veit ek eigi hver skylda (nom.) yðr (acc.) ber til þess at láta jarl einn ráða, Fms. i. 52: also leaving the dat. out, skylda berr til at vera forsjámaðr með honum, vii. 280; eigi berr hér til úviska mín, it is not that I am not knowing, Nj. 135.IV. when the reflex. inflexion is added to the verb, the noun loses its impers. character and is turned from acc. into nom., e. g. þar (þat?) mun hugrinn minn mest hafa fyrir borizt, this is what I suspected, fancied, Lv. 34; cp. hugarburðr, fancy, and e-t berr fyrir e-n (above, C. I. 2); hefir þetta (nom.) vel í móti borizt, a happy coincidence, Nj. 104; ef svá harðliga kann til at berask, if the misfortunes do happen, Gþl. 55; barsk sú úhamingja (nom.) til á Íslandi, that mischief happened (no doubt the passage is thus to be emended), Bs. i. 78, but bar þá úhamingju …; þat (nom.) barsk at, happened, Fms. x. 253; fundir várir (nom.) hafa at borizt nokkurum sinnum, vii. 256; þat barsk at á einhverju sumri, Eg. 154; bærist at um síðir at allr þingheimrinn berðist, 765, cp. berast við, berask fyrir above (B. V.): berast, absol., means to be shaken, knocked about; var þess ván, at fylkingar mundu berast í hergöngunni, that they would be brought into some confusion, Fms. v. 74; Hrólfr gékk at ramliga, ok barst Atli (was shaken, gave away) fyrir orku sakir, þar til er hann féll. Fas. iii. 253; barst Jökull allr fyrir orku sakir (of two wrestling), Ísl. ii. 467, Fms. iii. 189: vide B. IV.D. In mod. usage the strong bera—bar is also used in impersonal phrases, denoting to let a thing be seen, shew, but almost always with a negative preceding, e. g. ekki bar (ber) á því, it could ( can) not be seen; að á engu bæri, láta ekki á bera ( to keep tight), etc. All these phrases are no doubt alterations from the weak verb bera, að, nudare, and never occur in old writers; we have not met with any instance previous to the Reformation; the use is certainly of late date, and affords a rare instance of weak verbs turning into strong; the reverse is more freq. the case. -
16 SEGJA
* * *(segi, sagða, sagðr), v.1) to say, tell (seg þú mér þat, er ek spyr þik);þeir sögðu, at þeir skyldu aldri upp gefast, they said they would never yield;segja e-m leið, to tell the way, esp. on the sea, to pilot;segja tíðendi, to tell news;impers. it is told (hér segir frá Birni bunu);sem áðr sagði, as was told before;segjanda er allt vin sínum, all can be told to a friend;2) to say, declare, in an oath;ek segi þat guði (Æsi), I declare to God (to the ‘Áss’);3) law phrases;segja sik í þing, lög, to declare oneself member of a community;segja sik ór þingi, lögum, to declare oneself out of, withdraw from, a community;segja skilit við konu, to declare oneself separated from, divorce, one’s wife;segja fram sök, to declare one’s case;segja lög, to recite the law, of the lögsögumaðr;4) to signify, mean (þetta segir svá);5) with preps., segja e-n af e-u, to declare one off a thing, take it from him;segja e-t á e-n, to impose on (bœta at þeim hluta, sem lög segði á hann); to announce (segja á reiði, úsátt sína);segja eptir e-m, to tell tales of one;segja frá e-u, to tell, relate;Unnr, er ek sagða þér frá, U. of whom I told thee;segja fyrir e-u, to prescribe (svá var með öllu farit, sem hann hafði fyrir sagt);segja fyrir skipi, to bid God-speed to a ship;segja e-t fyrir, to predict, foretell (segja fyrir úorðna hluti);segja e-u sundr, í sundr, to break up, dissolve (segja sundr friði, frændsemi, hjúskap);segja til e-s, to tell, inform of (segit honum ekki til, hvat þér hafit gört við hrossit);segja til nafns síns, segja til sín, to tell (give) one’s name;segja upp e-t, to pronounce (segja upp dóm, gørð);segja upp lög, to proclaim the law (from the law-hill);segja e-n upp, to give one up;segja upp e-u, to declare at an end (segja upp friði, griðum);segja upp þjónustu við e-n, to leave one’s service;6) refl., segjast, to declare of oneself;hann sagðist þá vaka, he said that he was awake;kristnir menn ok heiðnir sögðust hvárir ór lögum annarra, they declared themselves each out of the other’s laws;láta (sér) segjast, to let oneself be spoken to, listen to reason;impers., e-m segist svá, one’s tale runs so.* * *pres. segi, segir, segi, pl. segjum, segit, segja; pret. sagði, pl. sögðu; pres. subj. segja; pret. segða, segðir, segði; imperat. seg, segðú; part. sagðr: doubtful forms are sagat, sagaðr, Merl. 2. 4: a pres. indic. seg, segr, ek seg, Grág. i. 64, 134; segr hann, Fms. x. 421; segsk, Grág.i. 159, ii. 57: with a neg. suff. segr-at, Grág. ii. 214; sagðit, Hým. 14; segit-a, tell ye not! Vkv. 21: an older form seggja with a double g is suggested in Lex. Poët. in two or three passages, cp. A. S. secgan, as also seggr; but in Haustl. l. c. the g in ‘sagna’ is soft, and not hard (gg) as in mod. Icel. pronunciation, and sagna would fairly rhyme with segjaandum: [a word common to all Teut. languages, except that, strangely enough, no Goth. form is recorded, for Ulf. renders λαλειν, λέγειν, εἰπειν, by maþljan, quiþan, rodjan; so it may be that the earliest sense was not to say = Lat. dicere, but a limited one, to tell, proclaim; A. S. secgan; Engl. say; Dan. sige; Swed. segja.]A. To say, in the oldest poems chiefly,I. to tell, report, Lat. narrare, dicere; segðu, imperat. tell thou me! say! Vþm. 11, 13, 15. 17, 20, 22, 24, 26, 28, 30, 34, 36, 38, 40, 42, Alm. 10, 12, 14, 16. etc., Skm. 3; segðu mér ór helju ek man ór heimi, Vtkv. 6; atgeirinn sagði ( foretold) manns bana, eins eðr fleiri, Nj. 119; mér segir svá hugr um, my mind tells me, I have a foreboding; eigi segir mér vel hugr um þessa ferð, Ld. 366; sagði honum mjök úvænt hugr um hennar hag, Fms. x. 215; sagðit honum hugr vel þá, Hým. 14; seg oss draum þinn, Nj. 95; hann segir honum greiniliga slíkt er hann spurði, Fms. ii. 99; þessi saga er nú ætlu vér at segja, viii. 1 (see saga); hann spurði hvers synir þeir væri,—þeir sögðu, Nj. 125; fór sveinninn ok sagði til Haralds, Fms. vii. 167; hvat hark var þat?—Honum var sagt, 168; svá hafa spakir menn sagt, Ib. 6; svá sagði Þorkell oss, 5; svá sagði Teitr oss, id.; svá sagði oss Úlfhéðinn Gunnarsson, 9; þenna atburð sagði Teitr oss, at því es Kristni kom á Ísland, 13; en Hallr sagði oss svá, 15; svá sagði hann oss, id.; en honum sagði Þórarinn bróðir hans, 16; es sannliga es sagt, at fyrst færi til Íslands, 4; hvatki er missagt es í fræðum þessum (pref.); þar sagði hann eigi koma dag á vetr, Landn. (pref.); svá segja vitrir menn, … en svá er sagt, 25; svá sagði Sæmundr prestr enn fróði, 27; er svá sagt, at honum hafi flestir hlutir höfðingligast gefnir verit, Nj. 254: of inscriptions, writing, segja þær (the Runes) formála þenna allan, Eg. 390; segja bækr, at …, 625. 88; skal sú skrá hafa sitt mál, er lengra segir, Grág. i. 7: segja leið, to tell the way, to guide, esp. on the sea, to pilot, Fms. xi. 123, Eg. 359 (leið-sögn, leiðsögu-maðr):—to tell, bid, far þú ok seg Agli, at þeir búisk þaðan fimmtán, Nj. 94; hann sendi húskarl at segja Steinari, at hann færði bústað sinn, to tell S. to change his abode, Eg. 749; segðu honum að koma, tell him to come!2. with prepp.; segja eptir e-m, to tell tales of one, inform against, Al. 125; hann sagði eptir mér, segðu ekki eptir mér!—s. frá e-u (frá-sögn), to tell, relate, Nj. 96; þar er hón nú, Unnr, er ek sagða þér frá, U., of whom I told thee, 3; eigi má ofsögum segja frá vitsmunum þínum, Ld. 132: s. fyrir, to dictate, Fms. vii. 226, Fb. iii. 533, Nj. 256: to foretel, Rb. 332; s. fyrir úorðna hluti, Fms. i. 76, viii. 5: segja fyrir skipi, to bid Godspeed to a ship (on her first voyage), ix. 480: to prescribe, Ld. 54; þeir sigldu um nóttina, en hann sagði fyrir ( piloted) með viti ok gæfu, Bs. i. 562: s. manni fyrir jörðu, to give notice as to the redemption of an estate, Gþl. 295–297, 301 sqq.:—segja til, to give up; s. til nafns sins, to give one’s name (on being asked), Hbl.; hvat er nafn höfðingja yðvars? Rútr segir til sin. R. told his name (said, my name is R.) Nj. 8; sagði Örnólfr til svá-felldra itaka, Dipl. i. 1; skal ek hér fá þér sæmd ok virðing, þá er þú kannt mér sjálfr til s., Eg. 312.3. impers. it is told: hér hefsk Landnáma-bok, ok segir í hinum fyrsta kapitula, hversn, Landn. 24: hér segir frá Birni bunu, 39; segir nokkut af hans orrostum, Fms. viii. 3; sem segir í sögu hans, i. 4 (see saga); sem áðr sagði, … sem sagði fyrr, as was told before, x. 382, 410.II. to say, pronounce, declare; eg seg þat Guði, I declare to God (in an oath, cp. Engl. ‘so help me, God’), Grág. i. 64, 134; ok segi ek þat Æsi, Glúm. 388.2. so in the law phrases, segja sik í þing, lög, and the like, to declare oneself in a community, to enter a community under the law; as also, segja sik ór þingi, lögum, to declare oneself out of, to withdraw from, a community, Grág. and the Sagas passim; segja skilit við konu, to declare oneself separated from, to divorce one’s wife, Nj. 50; segja þing laust, to declare a meeting at an end, Grág, i. 116:—segja lög, to say the law, used of the speaker’s (lögsögu-maðr) decisions; syni Erlings segi ek engi lög, i. e. I give no sentence for him, Fms. ix. 331: iron., sögðu sverð þeirra ein lög öllum Svíum, ii. 315; s. prófan (á) málum, K. Á. 216; s. dóm, to give sentence.3. with prepp.; s. e-n af e-n, to ‘declare a person off a thing,’ i. e. take it from him; hann sagði Vastes af drottningar-dómi ok öllu því ríki, Sks. 462; þá er hann þegar sagðr af lærðra manna tign, 694; skipta svá miklum ríkdómi, ok segja hann af einhverjum ok til annars, i. e. to take it from one and give it to another, Fms. ix. 330; þann dag segja lög mann at aptni af griði, Grág. i. 146; s. e-n afhendan, to declare a person off one’s hands, give him up, Fs. 34:—s. e-t á, to announce:þú skalt segja á reiði mína, Nj. 216; s. á úsátt sína, 256; bæta at þeim hluta sem lög segði á hann, as the law declared, imposed, Fms. x. 152:—s. aptr, to break up, dissolve; s. friði aptr, N. G. L. i. 103:—segja sundr = segja aptr, s. sundr griðum, frændsemi, Fms. ix. 276, x. 133, Fas. ii. 136:—s. fram, to say, pronounce, esp. of pleading, to read; s. fram sök and the like, Grág., Nj. passim:—s. fyrir, see l. 2:—s. upp, to pronounce; er hann hafði þenna kost upp sagðan, Fms. xi. 284: segja upp görð, dóm, sætt, to pronounce sentence, as a judge or umpire, Grág., Nj. Band. 12, passim; s. upp lög, to proclaim the law from the law-hill (the act was called upp-saga), Ib. 17, Bs. i. 25; at hann segði upp lögin, Nj. 164: s. e-n upp, to give one up, Sturl. iii. 181 C: segja e-u upp, to declare at an end; segja upp friði, griðum, Fms. x. 133; segja upp þjónustu við e-n, to leave one’s service, Hkr. iii. 68. to speak, talk; skaut konungr á erendi, talaði hátt ok hvellt ok segir svá—þat er …, Fms. i. 215; ‘þenna kost viljum vér,’ segir Skapti, Nj. 150; ‘frauva,’ segir hann, ‘þat er satt er þú mælir,’ Fms. x. 421. 2. in a dialogue: segir hann, segir hón, says he, says she, etc.; ‘Kenni ek víst,’ segir Otkell,—‘Hverr á,’ segir Skamkell; ‘Melkólfr þræll,’ segir Otkell,—‘Kenna skulu þá fleiri,’ segir Skamkell, ‘en vit tveir,’ 75; Gunnarr mælti—‘Veiztú hvat þér mun verða at bana?’—‘Veit ek,’ segir Njáll,—‘Hvat?’ segir Gunnarr;—‘Þat sem allir munn sízt ætla,’ segir Njáll, 85; and so in countless instances.IV. to signify, mean; þetta segir svá, Fms. viii. 239; ‘fiat voluntas tua,’ þat segir svá, ‘verði þinn vili,’ Hom. 157.B. Reflex. to declare of oneself; hann sagðisk þá vaka, he said that he was awake, Nj. 153; sagðisk Haraldr vilja leggja við hann vináttu, Fms. i. 53; þeir sem sögðusk segja fyrir úvorðna hluti, 76; at þú sér annarr en þú segisk, Fas. ii. 544, freq. esp. in mod. usage, for the old writers in this case prefer kveðsk, káðusk (from kveða).II. as a law phrase, þú segsk í þing með Áskatli goða, Nj. 231; maðr skal segjask í þing með goða þeim er hann vill, Grág. i. 159; nefndu hvárir vátta, Kristnir menn ok heiðnir, ok sögðusk hvárir ór lögum annarra, Nj. 164 (Id. 11, Bs. i. 22); hón sagðisk í ætt sína, she told her origin, i. e. she was exactly like her parents, Njarð. 382: impers. phrase, e-m segisk svá, one’s tale runs so; honum sagðisk svá til, his story runs; or, honum segist vel, he speaks well; honum sagðist vél í dag, he preached well to-day! það segist á e-u, there is a penalty on it, ‘tis not allowed; láta sér segjask. to let oneself be spoken to, be reasonable, Am. 29, and in mod. usage.III. part., sönnu sagðr, convicted of, Sdm. 25; Jupiter vill vita hvárt hann er sönnu sagðr, if the charge is true, Bret. 12: gerund., in the saying, segjanda er allt vin sínum, all can be said to a friend, one can open one’s, heart to him. Eg. 330.IV. pass. it is said; svá segisk, at …, Fms. i. 98; þessi kvikendi segjask augnafull umhverfis, Hom. 48; hann segisk ( is said to be, Lat. dicitur) skapaðr ór jörðn, Eluc. 21; segist í hverri viku sálu-messa, Dipl. i. 8; Zabulon, þat má hér segjast bygging, Stj.; ef nokkut riptist eðr af segðist, Dipl. iii. 11; segist þetta með öngu móti aptr, cannot be refuted, Fms. ix. 476, Hom. 154; af sögðum bæjum, aforesaid, Vm. 84; fyrr-sagðr, aforesaid; but this passive is unclassical, being taken from the Latin, and rare even in mod. usage.V. segendr, part. pl. (seggendr, with a double g. Haustl.), sayers, reporters; sjáendr eða segendr, Grág. ii. 88. segjands-saga, u, f. a hearsay tale; skoluð ér hér vera ok sjá þau tíðendi er hér görask, er yðr þá eigi segjanz-saga til, þvíat ér skolut frá segja ok yrkja um síðan, Ó. H. 206; hence the mod. það er segin saga, a told tale, a thing of course [cp. Fr. ca va sans dire]. -
17 sige
go, mention, say, speak, spell, tell the time* * *vb (sagde, sagt) say;( fortælle) tell ( fx can you tell me the name of this lake? tell us what you know; tell me, did you really do it? tell the truth; tell him to do it);( betyde) mean ( fx it means a lot);[ man kan ikke sige andet end at han gør fremskridt] there is no denying that he is making progress;[ han siges at være rig] he is said to be rich;( om person) have a great influence,( om forhold) be very important;[ det har intet at sige] it does not matter; never mind![ hun har ikke noget (, meget) at skulle have sagt i den sag] she has no (, not much) say in the matter;[ hvad siger De?] I beg your pardon? what did you say?T sorry?(dvs forbavset) do you (really) mean that?[ hvad sagde jeg!](dvs der kan du se) I told you so! what did I tell you![ gør hvad der bliver sagt] do as you are told;[ hvad skal det sige?] se ndf;[ jeg har hørt sige at] I have heard (it said) that;[ det siger du ikke] you don't really mean that! you don't say! no![ det siger jeg ikke!] that would be telling![ var det ikke det jeg sagde?] se ndf: sagde jeg det ikke nok;[ det siger mig ikke noget] that doesn't mean (, F: convey) anything to me;[ sagde jeg det ikke nok!] didn't I tell you (so)? what did I tell you![ det lod han sig ikke sige to gange] he did not wait to be told twice;[ jeg har ladet mig sige, man har sagt mig] I have been told;[ man siger at] it is said that, people (el. they) say that;[ som man siger] as they say,(dvs som ordsproget siger) as the saying goes (el. is) ( fx more haste less speed as the saying goes);[ man siger så meget] people will talk;[ du siger noget!] a good idea!(am) you said it![ det siger mig ikke noget], se ovf;[ jeg skal sige dig noget], se ndf;[ det må jeg nok sige], se nok;[ sige sig selv], se selv;( forarget) what is the meaning of this?(især am) what is the big idea?[ jeg skal sige dig noget] I'll tell you what;[ som sagt] as I said before;( som nævnt) as already mentioned;[ som sagt så gjort] no sooner said than done;[ som man siger], se ovf;[ om jeg så må sige] so to speak, as one might say;[ så at sige] so to speak,F as it were;(dvs næsten) practically;[ så siger vi det] all right, then;[ hvad siger du så!] how about that![ hvad jeg ville sige] what I was going to say;[ det vil sige] that is (to say), that means;( om forbehold) at least ( fx I know him - at least I have spoken to him);[ ved du hvad det vil sige?] do you know what that means?[ jeg ved hvad det vil sige at være fattig] I know what it means (el. is) to be poor;[ vil du dermed sige at du rejser?] do you mean to say that you are leaving?(se også videre);[ med præp & adv:][ sige en avis `af] cancel (one's subscription to) a paper;[ sige noget ` efter] repeat something;[ sige noget efter én] repeat something after somebody;[ siges meget for og imod], se IV. for;[ sige fra]( melde fra) cry off, back out, excuse oneself;( give besked) say so;[ sige sig løs fra] dissolve one's connection with; break away from;[ sige noget ` frem] recite something;[ sig frem!] speak out![ hvad vil du sige med det?] what do you mean by that?[ sig det med blomster] say it with flowers;[ det samme kan siges om ham] the same is (el. holds) true of him;[ sige `op] give notice;(se også opsige);[ du har intet at sige over mig] I don't take my orders from you;[ sige én noget på] accuse somebody of something;[ det eneste der kan siges ham på] the only thing that can be said against him;[ sige farvel til] say good-bye to;[ jeg sagde til ham: " Du må gå"] I said to him, "You must go";[ jeg sagde til ham at han tog fejl] I told him that he was mistaken;[ jeg sagde til ham at han skulle gå] I told him to go;[ jeg har sagt det til ham] I have told him;[ hvad siger du til et parti skak?] what do you say to (el. how would you like el. T how about) a game of chess?[ far rejser i morgen, hvad siger du til det?] Daddy is leaving tomorrow, what do you think of that (el. what have you got to say about that)?[ jeg siger det til mor!] I'll tell Mum!(dvs protesterede ikke) he did not object;(dvs det er i orden) that is only fair,T fair enough!( det kan jeg ikke kritisere) I don't blame you (, him etc). -
18 bera
* * *I)(ber; bar, bárum; borinn), v.I.1) to bear, carry, convey (bar B. biskup í börum suðr í Hvamm);bera (farm) af skipi, to unload a ship;bera (mat) af borði, to take (the meat) off the table;bera e-t á hesti, to carry on horseback;2) to wear (bera klæði, vápn, kórónu);bera œgishjálm, to inspire fear and awe;3) to bear, produce, yield (jörðin berr gras; tré bera aldin, epli);4) to bear, give birth to, esp. of sheep and cows;kýr hafði borit kálf, had calved;absol., ván at hón mundi bera, that the cow would calve;the pp. is used of men; hann hafði verit blindr borinn, born blind;verða borinn í þenna heim, to be born into this world;þann sóma, sem ek em til borinn, born to;borinn e-m, frá e-m (rare), born of;Nótt var Nörvi borin, was the daughter of N.;borinn Sigmundi, son of S.;5) bera e-n afli, ofrafli, ofrliði, ofrmagni, ofríki, to bear one down, overcome, oppress, one by odds or superior force;bera e-n ráðum, to overrule one;bera e-n málum, to bear one down (wrongfully) in a lawsuit;bera e-n sök, to charge one with a fault;bera e-n bjóri, to make drunk with beer;verða bráðum borinn, to be taken by surprise;borinn verkjum, overcome by pains;þess er borin ván, there is no hope, all hope is gone;borinn baugum, bribed; cf. bera fé á e-n, to bribe one;6) to lear, be capable of bearing (of a ship, horse, vehicle);þeir hlóðu bæði skipin sem borð báru, with as much as they could carry;fig., to sustain, support (svá mikill mannfjöldi, at landit fekk eigi borit);of persons, to bear up against, endure, support (grief, sorrow, etc.);absol., bar hann drengiliga, he bore it manfully;similarly, bera (harm) af sér, berast vel (illa, lítt) af;bar hon sköruliga af sér, she bore up bravely;hversu berst Auðr af um bróðurdauðann, how does she bear it?hon berst af lítt, she is much cast down;bera sik vel upp, to bear well up against;7) bera e-t á, e-n á hendr e-m, to charge or tax one with (eigi erum vér þess valdir, er þú berr á oss);bera (kvið) á e-n, to give a verdict against, declare guilty (í annat sinn báru þeir á Flosa kviðinn);bera af e-m (kviðinn), to give a verdict for;bera e-t af sér, to deny having done a thing;bera or bera vitni, vætti, to bear witness, testify;bera or bera um e-t, to give a verdict in a case;bera e-n sannan at sök, to prove guilty by evidence;bera e-n undan sök, to acquit;bera í sundr frændsemi þeirra, to prove (by evidence) that they are not relations;bera e-m vel (illa) söguna, to give a favourable (unfavourable) account of one;refl. (pass.), berast, to be proved by evidence (þótt þér berist þat faðerni, er þú segir);8) to set forth, report, tell;bera e-m kveðju (orð, orðsending), to bring one a greeting, compliments (word, message);bera or bera fram erindi sín fyrir e-n, to state (tell) one’s errand or to plead one’s case before one;bera e-m njósn, to apprise one;bera e-t upp, to produce, mention, tell;bera upp gátu, to give (propound) a riddle;bera upp erindi sín, to state one’s errand;bera saman ráð sín, to consult together;eyddist það ráð, er þeir báru saman, which they had designed;9) to keep, hold, bear, of a title (bera jarlnafn, konnungsnafn);bera (eigi) giptu, gæfu, hammingju, auðnu til e-s, (not) to have the good fortune to do a thing (bar hann enga gæfu til at þjóna þér);bera vit, skyn, kunnáttu á e-t, to have knowledge of, uniderstanding about;vel viti borinn, endowed with a good understanding;bera hug, áræði, þor, traust til e-s, to have courage, confidence to do a thing;bera áhyggju fyrir e-u, to be concerned about;bera ást, elsku, hatr til e-s, to bear affection, love, hatred to;10) to bear off or away, carry off (some gain);bera sigr af e-m, af e-u, to carry off the victory from or in;hann hafði borit sigr af tveim orustum, he had been victorious in two battles;bera hærra (lægra) hlut to get the best (the worst) of it;bera efra (hærra) skjöld, to gain the victory;bera hátt (lágt) höfuðit, to bear the head high (low), to be in high (low) spirits;bera halann bratt, lágt, to cock up or let fall the tail, to be in high or low spirits;11) with preps.:bera af e-m, to surpass;en þó bar Bolli af, surpassed all the rest;bera af sér högg, lag to ward off, parry a blow or thrust;bera eld at, to set fire to;bera fjötur (bönd) at e-m, to put fetters (bonds) on one;bera vápn á e-n, to attack one with sharp weapons;bera á or í, to smear, anoint (bera vatn í augu sér, bera tjöru í höfuð sér);bera e-t til, to apply to, to try if it fits (bera til hvern lykil af öðrum at portinu);bera e-t um, to wind round;þá bar hann þá festi um sik, made it fast round his body;bera um með e-n, to bear with, have patience with;bera út barn, to expose a child;12) refl., berast mikit (lítit) á, to bear oneself proudly (humbly);láta af berast, to die;láta fyrir berast e-s staðar, to stay, remain in a place (for shelter);berast e-t fyrir, to design a thing (barst hann þat fyrir at sjá aldregi konur);at njósna um, hvat hann bærist fyrir, to inquire into what he was about;berast vápn á, to attack one another;berast at or til, to happen;þat barst at (happened) á einhverju sumri;ef svá harðliga kann til at berast, if that misfortune does happen;berast í móti, to happen, occur;hefir þetta vel í móti borizt, it is a happy coincidence;berast við, to be prevented;ok nú lét almáttugr guð við berast kirkjubrunann, prevented, stopped the burning of the church;II. impers., denoting a sort of passive or involuntary motion;1) with acc., it bears or carries one to a place;alla berr at sama brunni, all come to the same well (end);bar hann (acc.) þá ofan gegnt Ösuri, he happened to come down just opposite to Ö.;esp. of ships and sailors; berr oss (acc.) til Íslands eða annarra landa, we drift to Iceland or other countries;þá (acc.) bar suðr í haf, they were carried out southwards;Skarpheðin (acc.) bar nú at þeim, S. came suddenly upon them;ef hann (acc.) skyldi bera þar at, if he should happen to come there;e-n berr yfir, one is borne onwards, of a bird flying, a man riding;hann (acc.) bar skjótt yfir, it passed quickly (of a flying meteor);2) followed by preps.:Gunnar sér, at rauðan kyrtil bar við glugginn, that a red kirtle passed before the window;hvergi bar skugga (acc.) á, there was nowhere a shadow;e-t berr fram (hátt), is prominent;Ólafr konungr stóð í lyptingu ok bar hann (acc.) hátt mjök, stood out conspicuously;e-t berr á milli, comes between;leiti (acc.) bar á milli, a hill hid the prospect;fig. e-m berr e-t á milli, they are at variance about a thing;mart (acc.) berr nú fyrir augu mér, many things come now before my eyes;veiði (acc.) berr í hendr e-m, game falls to one’s lot;e-t berr undan, goes amiss, fails;bera saman, to coincide;bar nöfn þeirra saman, they had the same name;fig., with dat.; bar öllum sögum vel saman, all the stories agreed well together;fund várn bar saman, we met;3) bera at, til, við, at hendi, til handa, to befall, happen, with dat. of the person;svá bar at einn vetr, it happened one winter;þó at þetta vandræði (acc.) hafi nú borit oss (dat.) at hendi, has befallen us;bar honum svá til, it so befell him;þat bar við (it so happened), at Högni kom;raun (acc.) berr á, it is proved by fact;4) of time, to fall upon;ef þing (acc.) berr á hina helgu viku, if the parliament falls in the holy week;bera í móti, to coincide, happen exactly at the same time;5) denoting cause;e-t berr til, causes a thing;konungr spurði, hvat til bæri úgleði hans, what was the cause of his grief;ætluðu þat þá allir, at þat mundi til bera, that that was the reason;berr e-m nauðsyn til e-s, one is obliged to do a thing;6) e-t berr undir e-n, falls to a person’s lot;hon á arf at taka, þegar er undir hana berr, in her turn;e-t berr frá, is surpassing;er sagt, at þat (acc.) bæri frá, hvé vel þeir mæltu, it was extraordinary how well they spoke;7) e-t berr bráðum, happens of a sudden;e-t berr stóru, stórum (stœrrum), it amounts to much (more), it matters a great deal (more), it is of great (greater) importance;8) absol. or with an adv., vel, illa, with infin.;e-m berr (vel, illa) at gera e-t, it becomes, beseems one (well, ill) to do a thing (berr yðr vel, herra, at sjá sannindi á þessu máli);used absol., berr vel, illa, it is beseeming, proper, fit, or unbeseeming, improper, unfit (þat þykkir eigi illa bera, at).(að), v. to make bare (hon beraði likam sinn).* * *að, [berr, nudus], to make bare, Lat. nudare; hon beraði líkam sinn, Bret. 22: impers., berar hálsinn (acc.), the neck became bare, Bs. i. 624. -
19 get
ɡetpast tense - got; verb1) (to receive or obtain: I got a letter this morning.) få2) (to bring or buy: Please get me some food.) bringe, hente, kjøpe, skaffe3) (to (manage to) move, go, take, put etc: He couldn't get across the river; I got the book down from the shelf.) bevege seg, komme, rekke, ta, legge4) (to cause to be in a certain condition etc: You'll get me into trouble.) få til å, sørge for at5) (to become: You're getting old.) bli6) (to persuade: I'll try to get him to go.) få til å, overtale7) (to arrive: When did they get home?) (an)komme8) (to succeed (in doing) or to happen (to do) something: I'll soon get to know the neighbours; I got the book read last night.) få, lære å9) (to catch (a disease etc): She got measles last week.) få10) (to catch (someone): The police will soon get the thief.) få tak i, fange11) (to understand: I didn't get the point of his story.) skjønne/få tak i poenget•- getaway- get-together
- get-up
- be getting on for
- get about
- get across
- get after
- get ahead
- get along
- get around
- get around to
- get at
- get away
- get away with
- get back
- get by
- get down
- get down to
- get in
- get into
- get nowhere
- get off
- get on
- get on at
- get out
- get out of
- get over
- get round
- get around to
- get round to
- get there
- get through
- get together
- get up
- get up tobli--------få--------henteIsubst. \/ɡet\/1) ( foreldet om dyr) avkom2) (brit., hverdagslig) tosk, idiot3) (austr., newzealandsk, hverdagslig) fluktget up and go ( hverdagslig) ambisjon, initiativII1) få, motta2) skaffe seg3) (om sykdom, lidelse) pådra seg, få4) ( om fordeler e.l.) oppnå, få5) hente, skaffe til veie• will you get me a drink, please?6) finne, få, ha (på et gitt sted eller i en gitt situasjon)• for someone used to the weather we get in Norway, it shouldn't be too bad7) ( om transportmidler) ta, kjøre med, rekke, nå8) ( matematikk) få• what do you get if you subtract sixteen from twenty-eight?9) ( som reaksjon på ringesignal) åpne (døren), ta (telefonen)10) bli11) få sjanse til, få anledning til12) ( om transportmidler) komme, ankomme• what time does the plane get here?13) ( om situasjoner) få opp i, sette14) komme (fra et sted til et annet), komme seg15) anholde, ta til fange16) treffe, slå• you got me right in the eye!17) ( hverdagslig) straffe, skade, drepe• my big brother will get you for this!18) ( hverdagslig) irritere, plage19) ( hverdagslig) more• you have got me now, I have no idea what to say or do21) forstå• what does it mean? I just don't get it22) ( gammeldags) tilegne seg, lærefor getting on ( om tid) i nærmere, i bortimotget about sette i gang medla oss sette i gang med arbeidet reise rundt, røre på seg, forflytte seg( om pasient) være oppe ( om rykte) komme ut, spre segget above oneself ( hverdagslig) briske seg, være brautende, bli høy på pæraget abroad ( om rykte) komme ut, spre segget across (to) ( hverdagslig) gå inn (hos), gå hjem (blant), finne gehør (hos), nå frem (til)irritere, forarge, ergreget across the footlights ( teater) nå frem til publikumget across with komme på kant medget ahead gjøre suksess, ha fremgang, komme seg fremget ahead of gå forbi, komme forbi, passereget along klare seg, overlevekomme videre, komme fremover, gjøre fremskritt gå (sin vei)• get along with you!kom deg vekk! \/ stikk!(spesielt amer.) komme overens, trives sammen, være vennerget along! (spesielt britisk, hverdagslig) gi deg, da!, slapp av!get at få tak i, nå, skaffeforståsikte til, mene, insinuere, hinte om• who are you getting at?• what are you getting at?hvor er det du vil?\/hva er det du prøver å si?( hverdagslig) bestikke, kjøpe(britisk, hverdagslig) hakke på, trakassereget at it! ( hverdagslig) sett i gang!get away (from) komme seg vekk (fra), dra (fra), slippe fra, komme fra• did you manage to get away this Easter?slippe unna (fra), rømme, unnslippe (fra), stikke av (fra)• there's no getting away from the fact that...man kommer ikke bort fra at...get away with ( hverdagslig) lykkes med, hale i land, gå fri, vri seg unna, slippe unna medget away with you! ( hverdagslig) sludder!, tøv!, ikke tull!get back få igjen, få tilbake, skaffe tilbakekomme\/gå tilbake, vende tilbakeget back at somebody eller get one's own back on somebody ( hverdagslig) ta revansje over noen, hevne seg på noen, gjøre gjengjeld overfor noenget before komme førget behind komme etter forstå, komme på, komme bakget busy ( hverdagslig) sette i gangget by komme (seg) forbiklare seg, passere, duge• can I get by in these clothes?get by someone with something narre noen til å tro noeget cracking ( hverdagslig) begynneget down (amer., slang, gambling) legge pengene på bordetlegg pengene på bordet, alle sammen, så vi får begynt(eksamen, prøve) skjerpe seg, gjøre det godt(amer., slang, vulgært) ha samleie• I can't relate to a guy who's only interested in getting down every time we meetjeg kan ikke forholde meg til en type som bare er interessert i å gå til sengs hver gang vi møtesfå ned, få i segnotere, skrive ned• did you get the conversation down?bli lei seg, slite på, tyngeikke ta det så tungt\/ikke la det gå inn på deggå av, gå ned, stige av, stige ned, gå fra bordethan satte\/la seg på bakken(amer., hverdagslig) slå seg løs på dansegulvet• get down and party!get down on (amer., slang) gi innget down on one's knees se ➢ knee, 1get down to begynne, sette i gang medget forward komme fremover, gå fremover, gjøre fremskritt, komme seg frem (i verden), gå påget home ( hverdagslig) gjøre inntrykkget going komme i gang, dra av gårdeget his\/hers etc. få som fortjent ( hverdagslig) bli dreptget in få inn, ta inn, få under tak, hente inninnkasseresette innføye til, ta med, få medfå hjem, få i hus( hverdagslig) rekke, ha tid tilankomme, komme (seg) inn, gå inn( sport) komme i mål ( om politisk parti eller politiker) komme inn, bli innvalgt( sjøfart) komme på kloss hold avget in on komme inn i, få et ben innenforget into ( om transportmiddel) gå inn i, sette seg inn i( om klær) komme i, få på seg ( om situasjon) havne i, dumpe opp ikomme inn i, bli vant med( overført) bli tent på, bli bitt av( om følelser) påvirke, styre, komme overget into a rage se ➢ rage, 1get in with komme sammen med, bli kjent med, gjøre seg til venns medget it done with bli ferdig med noe, få unna noe, få noe unnagjortget it in the neck se ➢ neck, 1get it off (slang, vulgært) la det gå for en, få utløsning• he was no fun in bed, he got it off before we'd even startedhan var ikke noe morsom i senga, det gikk for ham før vi var skikkelig i gangget it together ( hverdagslig) få ting til å fungere, lykkes med livetget lost bli borte, gå seg bort• get lost!get off få av (seg), få opp, få løs, ta av (seg), ta oppsende av gårde, få av gårdefå til å sovnebli frikjent, slippe straffklare seg, slippe unnabli ferdig med, forlatedra, komme seg av gårde, startegå av, stige av• can you tell me where to get off?gå vekk fra, gå ned fragifte bort, bli giftgi oppget off (on something) (amer., slang) nyte (noe), digge (noe), bli tilfredsstilt (av noe)• can you believe it, back in the '80s I used to get off on this kind of musickan du skjønne det, på 80-tallet digget jeg denne typen musikk(narkotika, slang) ruse seg (på noe), få rus (av noe)• they said it was a blast to get off on that new drug everyone's talking about(amer., om jazzmusiker) foreta en vellykket improvisasjonget off it! kutt ut!, hold opp!get off on the right\/wrong foot se ➢ foot, 1get something off one's chest se ➢ chest, 1get off somebody's back se ➢ back, 1get off to bed se ➢ bed, 1get off to sleep se ➢ sleep, 1get off with ( hverdagslig) bli kjent med, stå i med(britisk, hverdagslig) ha sex, ligge medget off work se ➢ work, 1get on få på, sette på( om klær) ta på seg, få på segøke, sette opp anspore, inspirere, spore( om transportmidler) gå på, komme på, stige på, sette seg pågå videre, fortsette, komme seg fremklare seg, slå seg frem, lykkes, ha fremgang, trives• how is he getting on?( om arbeid) gå fremover, gå unna• how is work getting on?• get on or get out!komme overens, trives sammenvi kommer godt overens \/ vi trives sammenbli eldreget one's act together se ➢ act, 1get oneself together skjerpe seg, ta seg sammenget oneself up pynte seg, kle seg opp, gjøre seg finhun var velstelt og velkledd\/hun var elegantget one's mad up\/out ( slang) bli sintget on like a house on fire se ➢ house, 1get (up) on one's feet se ➢ foot, 1get on one's nerves se ➢ nerve, 1get one's own back kunne hevde seg, kunne måle seg med noenget on to komme med( om telefon) få tak i, få snakke med( hverdagslig) fatte, forstågjennomskuemerke, få greie på ( spesielt britisk) ta kontakt medget on with ( om arbeid) gå fremover, gå unna• how is work getting on?fortsette, holde på med, sysle medget on (with it)! skynd deg!, fort deg!get out få fremta frem, hente fremfå ut, ta ut, få oppgi ut, komme ut med( om plan e.l.) lage komme (seg) opp av, gå av komme ut, lekke ut( som interjeksjon) forsvinn, ut med deg ( som interjeksjon) sludder, tullget out from under komme seg ut av knipenget out of ( om transportmidler) gå av, gå ut av, komme ut av, stige ut av, slippe ut avkomme (seg) unna, unnslippe, snike (seg) unnaget out of here! (spesielt amer.) gi deg!get out of line være frempå, være frekkget outside of ( slang) helle i seg (drikke), stappe i seg (mat)• you've got outside of the lot!( slang) fatte, forståget over komme over, gå over overvinne, komme overkomme seg etter (sykdom e.l.) komme over, glemme• you can't get over the fact that...get round eller get around omgå, komme utenom, komme forbilure, narre, lokke, overtalebli frisk, komme seg løse (et problem) reise rundt, røre på segget round to doing something få anledning til å gjøre noe, få tid til å gjøre noe, ha tiltak tilget shot\/shut of ( hverdagslig) bli kvittget someone sette noen fast• you've got me there!ta noen• I'll get you!• I got you!nå har jeg deg! \/ der tok jeg deg!• get him!get someone back kjøre noen tilbake, følge noen hjem, passe på at noen kommer vel hjemget someone down gjøre noen deprimert, ta motet fra noenget someone going få noen i gangget someone in (to do something) få noen hjem til seg (for å gjøre noe)get someone into få noen inn isette noen i, dra noen inn i, få noen til å havne iget someone\/something to do something få noen\/noe til å gjøre noeget something across to somebody få noen til å forstå gjøre lykke hos noenget something done sørge for at noe blir gjort, få noe gjortget something down notere, skrive noe ned (om mat, drikke) få noe ned, svelge unnaget something out (om ytring, publikasjon e.l.) få noe ut, utgi noe (britisk, om oppgave eller problem) lykkes medget something out of få noe ut av, sko seg på, oppnåget something out of somebody lokke noe ut av noenget something over ( om idé e.l.) formidleget something over with få noe unnagjortget something sorted out få noe gjort, ordne opp i noeget straight ( hverdagslig) ordne i rekkefølge• in this case, it is important to get the facts straight• get this straight!get stuck into ( slang) begynne jobbe intenstget the best\/worst of somebody få frem det beste\/verste i noenget thee behind me, Satan ( bibelsk) vik fra meg, Satanget there komme seg dit, nå sitt mål, lykkesget through få gjennom, drive gjennomgå gjennom, komme (seg) igjennom, bli ferdig med, greie, avslutte( kommunikasjon) komme frem• I don't know where she is, I've been trying to get through to her all daykomme ut, sive ut, lekke utbruke opp, kvitte seg med( overført) nå frem til, få kontaktget through with bli ferdig med, avslutte, hale i landget through to nå frem til, komme innpåget to bli etter hvert, lære seg åkomme (frem) til, nåkomme i gang medbegynne å spise gå noen på nervene( hverdagslig) gjøre inntrykkget to be bli (etter hvert)get together få sammen, samle (sammen), samles, treffes, møtes(amer.) være enige, enes ordne (opp), sette i stand, ryddeget to know få vite, få greie på• how did you get to know it?bli kjent medget to see treffe, ha mulighet til å treffe• do you ever get to see him?get under få kontroll over, få bukt medkue, undertrykkeget up få opp, få til å reise seg, løfte opp stå oppreise seg, stille seg opp( som interjeksjon) opp med deg, reis deg stige til hest ordne, fikse, arrangere, ordne i stand, stille opp, få sammensette sammen, monterefinne på, dikte opputstyrekle ut (til), pynte, utstyre( om teaterstykke) sette opp, iscenesette vaske og strykefå (opp), opparbeide segforbedre (helsen), opparbeide (følelser) tilegne seg, lære seg, lese seg til, lese seg opp påsette seg inn i, trene opp( om tap) ta igjen ( om vind eller bølger) tilta, bli kraftigere, øke på, friskne påøke, tilta, få fartkomme frem, fly ut av(skog, kratt e.l.)get up to komme til, nå frem tilfinne på, stelle til, ha noe (galt) foreget (out) while the getting's good ( hverdagslig) slutte mens leken er god, komme seg ut mens det ennå er muligget weaving ( slang) begynneget with it ( slang) være med på tinggot up kunstig, tilgjorthave got ha, eie• what have you got?hva er det? \/ hva har du der?have got to være nødt til, måttewhat you see is what you get eller WYSIWYG ( hverdagslig) det blir ikke bedre enn som så den leveres i denne utførelsen ( EDB) det du ser (på skjermen) er det du får ut (som utskrift) -
20 TAKA
* * *I)(tek; tók, tókum; tekinn), v.1) to take, catch, seize (tóku þeir laxinn ok otrinn ok báru með sér);G. tók inni vinstri hendi spjótit á lopti, G. caught the spear with his left hand;man hón taka fé okkart allt með ráni, she will take all our goods by force;taka e-n höndum, to seize one, take captive;tökum vápn vár, let us take to our weapons;2) fig., taka trú, to take the faith, become a Christian;taka skírn, to be baptized;taka hvíld, to take a rest;taka flótta, to take to flight;taka rœðu, umrœðu, to begin a parley;taka ráð, to take a counsel (= taka til ráðs);taka e-n orðum, to address one;taka sættir or sættum, to accept terms;taka þenna kost, to take this choice;taka stefnu, to fix a meeting;taka boði, to accept an offer;taka sótt, to be taken ill;taka úgleði, to get out of spirits;taka andviðri, to meet with contrary winds;taka konung, to take, elect a king;taka konu, to take a wife;taka úkunna stigu, to take to unknown ways;taka e-n or e-m vel, to receive one well;taka e-t þvert, to take a thing crossly, deny flatly;taka upp höndum, to raise the hands;3) to reach, stretch forth, touch;fremri hyrnan tók viðbeinit, the upper horn caught the collar bone;því at ek tek eigi heim í kveld, for I shall not reach home to-night;hárit tók ofan á belti, the hair came down to her waist;4) to reach and take harbour (þeir tóku land á Melrakka-sléttu);5) to take, hold, of a vessel (ketill, er tók tvær tunnur);6) to be equivalent to, be worth (hringrinn tók tólf hundruð mórend);7) with infin., to begin (hann tók at yrkja, þegar er hann var ungr);nú taka öll húsin at lóga, now the whole house began to blaze;impers., þá tók at lægja veðrit, then the wind began to fall;8) to touch, regard, concern (þat allt, sem leikmenn tekr);9) to catch (up), come up with (hann var allra manna fóthvatastr, svá at engi hestr tók hann á rás);10) to start, rush (Eirikr tók út or stofunni, en konungr bað menn hlaupa eptir honum);taka á rás, taka frá, to take to running, run away (svá illt sem nú er frá at taka, þá mun þó síðarr verra);11) impers. it is taken;þá tók af veðrit (acc.) then the storm abated;kom á fótinn, svá at af tók, the stroke came on his leg, so that it was cut off;sýnina tekr frá e-m, one becomes blind;tók út skip Þangbrands, Th.’s ship drifted out;um várit er sumarhita tók, when the summer heat set in;12) with preps, and advs., taka e-n af lífi, lífdögum, taka e-n af, to take one’s life, put to death;taka e-n af nafni ok veldi, to deprive one of his title and power;taka af hesti, to take (the saddle) off a horse;taka e-t af e-m, to take a thing from one, deprive one of (er vér tókum seglit af honum, þá grét hann);taka af sér ópit, to cease weeping;taka e-t af e-m, to get frotn one (tekr hann af öllu fólki mikil lof);taka mikinn (mikil), lítinn (lítil) af e-u, to make (say) much, little of;hón tók lítil af öllu, she said little about it, took it coldly;øngan tek ek af um liðveizlu við þik, I will not pledge myself as to helping thee;taka e-t af, to choose, take;G. bauð þér góð boð, en þú vildir engi af taka, G. made thee good offers, but thou wouldst take none of them;fara sem fœtr mega af taka, at the top of one’s speed;hann sigldi suðr sem af tók, as fast as possible;to abolish, do away with (lagði á þat allan hug al taka af heiðni ok fornar venjur);taka e-t aptr, to take back, render void (taka aptr þat, er ek gef); to recall (taka aptr orð, heil sín);taka á e-u, to touch (hón tók á augum hans);taka vel, auðvelliga, lítt, illa á e-u, to take (a thing) well, in good part, ill, in ill part (fluttu þeir þetta fyrir jarli, en hann tók vel á);taka e-t á sik, to take upon oneself (kvaðst heldr vilja taka þat á sik at gefa honum annát augat);tóku þeir á sik svefn mikinn, they fell fast asleep;taka arf eptir e-n, to inherit one;taka e-t eptir, to get in return;með því at þú gerir svá, sem ek býð þér, skaltu nökkut eptir taka, thou shalt have some reward;taka e-t frá e-m, to take a thing away from one (þeir tóku spjótin frá þeim ok báru út á ána);taka e-n frá e-u, to deprive one of (taka e-n frá landi, ríki);taka e-t fyrir e-t, to take in return for (hann keypti sveinana ok tók fyrir þá vesl gott ok slagning); to take for, look upon as (lökum vér þat allt fyrir satt; því tek ek þat fyrir gaman);taka fyrir e-t, to refuse (tók E. eigi fyrir útanferð at sumri);taka hendi í e-t, to thrust one’s hand into;taka í hönd e-m, to shake hands with one;taka í móti, to offer resistance (þeir brendu víða bygðina, en bœndr tóku ekki í móti);taka niðr, to pull down, demolish (taka niðr til grundvallar allt þat verk); to graze a little, = taka til jarðar (þeir láta nú taka niðr hesta sína);taka niðri, to touch (feel) the bottom;taka ofan, to take down (Högni tekr ofan atgeirinn); to pull down (hann hafði látil taka ofan skála sinn);taka í sundr, to cut asunder;impers., slœmdi sverðinu til hans, svá at í sundr tók manninn, so that the man was cleft asunder;taka til e-s, to take to (tóku þá margir til at níða hann);taka til máls (orðs, orða), to begin to speak;nú er þar til máls at taka, at, now we must take up the story at this point, that;taka til varnar, to begin the defence;taka til e-s, to have recourse to, resort to (taka e-t til ráðs, bragðs); to concern (þetta mál, er til konungs tók);láta e-t til sín taka, to let it concern oneself, meddle with (Gísli lét fátt til sín taka);taka e-n til e-s, to choose, elect (Ólafr var til konungs tekinn um allt land);absol., taka til, to begin (hann hélt allt austr um Svínasund, þá tók til vald Svíakonungs);taka e-t til, to take to, do;ef hann tekr nökkut illt til, if he takes to any ill;taka um e-t, to take hold of, grasp (nú skaltu taka um fót honum);taka e-t undan, to take away;impers., undan kúnni tók nyt alla, the cow ceased to give milk;taka undan, to run away, escape (B. tók undan með rás);taka undir e-t, to take hold under a thing;hann tók undir kverkina ok kyssti hana, he took her by the chin and kissed her;to undertake, take upon oneself;H. kvaðst ekki taka mundu undir vandræði þeira, H. said he would have nothing to do with their troubles;taka undir e-t með e-m, to back, help one in a thing (vil ek, at þér takit undir þetta mál með mér);þau tóku undir þetta léttiliga, they seconded it readily;hann tók seinliga undir, he was slow to answer;taka undir, to echo, resound (fjöllin tóku undir);taka e-t undir sik, to take on hand (Gizurr tók undir sik málit); to lay hold of (hann tekr undir sik eignir þær, er K. átti í Noregi);taka e-t upp, to pick up (S. tók upp hanzka sinn);taka upp fé fyrir e-m, to seize on, confiscate;taka upp borð, to set up the tables before a meal, but also to remove them after a meal;taka upp bygð sína, to remove one’s abode;hón tekr mart þat upp, er fjarri er mínum vilja, she takes much in hand that is far from my will;drykk ok vistir, svá sem skipit tók upp, as the ship could take;taka upp ný goðorð, to establish new priesthoods;taka upp verknað, to take up work;taka upp stœrð, to take to pride;taka upp sök, to take up a case;taka upp draum, to interpret a dream;taka e-t upp, to choose (seg nú skjótt, hvern kost þú vill upp taka);absol., taka upp, to extend, rise (rekkjustokkr tekr upp á millum rúma okkarra);taka út, to run out (E. tók út ór stofunni);taka við e-u, to receive (A. hafði tekit við föðurarf sínum);taka vel við e-m, to receive one well, give one a hearty welcome;taka við trú, to take the faith;þeir tóku vel við, they made a bold resistance;tók við hvárr af öðrum, one took up where the other left off;taka yfir e-t, to extend over (hann skal eignast af Englandi þat, sem uxahúð tekr yfir);impers. to come to an end, succeed (kveðst nú vænta, at nú mundi yfir taka);þeir munu allt til vinna at yfir taki við oss, to get the better of us;13) refl., takast;f.1) taking, capture, of a fortress, prisoner;2) taking, seizing, of property;* * *pres. tek, tekr; tökum, takit, taka; pret. tók, tókt (tókst), tók, pl. tóku; subj. tæki (tœki); imperat. tak, taktú; part. tekinn: with neg. suff. tek’k-at ek, I take not, Kristni S. (in a verse); tak-a-ttu, take thou not, Fas. i. (in a verse); tekr-at, Grág. (Kb.) i. 9: [Ulf. têkan, pret. taitok = απτεσθαι; Swed. take; Dan. tage, sounded tā, ‘du tar det ikke, vil du ta det;’ Engl. take is a word borrowed from the Dan., which gradually displaced the Old Engl. niman.]A. To take hold of, seize, grasp; taka sér alvæpni, Eg. 236; tóku menn sér þar byrðar ok báru út, Egill tók undir hönd sér mjöð-drekku, 237; nú taki hest minn, ok skal ek ríða eptir honum, 699; tóku þeir skíð sín ok stigu á, 545; hann tók inni vinstri hendi spjótið ok skaut, Nj. 42; lauk upp kistu ok tók upp góð kvennmanna-klæði, Ld. 30; hann tekr nú bogann, … tekr nú kaðal einn, Fas. ii. 543; taka upp net, K. Þ. K. 90; hross skal maðr taka ok teyma ok hepta, þótt heilagt sé, id.2. to seize; þeir tóku þar herfang mikit, Nj. 43; tóku skipit ok allt þat er á var, Fms. vii. 249; þeir tóku þar skútu, viii. 438; tóku skip hans, landtjald, klæði, ix. 275; taka fé okkat allt með ráni, Nj. 5; engi maðr skal fyrir öðrum taka, Gþl. 473; hann leiddi þik til arfs … munu taka óvinir þínir ef þú kemr eigi til, Nj. 4; þeir tóku bæinn, seized, Sturl. ii. 149; kona hafði tekit ( stolen) … ok vildi hann refsa henni, Fms. vii. 330.3. to catch; Skotar munu hafa tekit njósnir allar, Nj. 126; standi menn upp ok taki hann, 130; hann skyldi taka hundinn, 114; þeir tóku á sundi mann einn, Fms. vii. 225; gröf, at taka í dýr, Flóv. 33; taka höndum, to lay hold of, take captive, Nj. 114, 275; in a good sense, Fms. x. 314.4. taka e-n af lífi, to take one from life, Fms. x. 3, Eg. 70; taka e-n af lífdögum, id., Fms. vii. 204: ellipt., taka af (af-taka), to take one off, put to death, Js. 23; taka e-n af nafni ok veldi, to deprive of …, Eg. 268; tóku þeir af eignum jarla konungs, Fms. i. 6: taka af e-m, to take a thing from one, x. 421, Nj. 103, 131, Eg. 120, Ld. 288; taka frá e-m, to take from, off, Nj. 253, K. Þ. K. 48; taka ofan, to take down, pull down, Nj. 119, 168; taka ór, to set apart, 232; taka undir sik, to take under oneself, subject, Fms. x. 24: to take charge of, Nj. 110, Eg. 725: taka upp, to take up, pick up, assume, 23.5. to take, grasp; taka í hönd e-m, to shake hands, Nj. 129; taka á lopti, to interrupt, Fms. x. 314; taka í ketil, of the ordeal, Grág. i. 381, Gkv. 3. 7; taka í jörð, to graze, of an animal, Bs. i. 338; jó lætr til jarðar taka, Skm. 15; skulu þér láta taka niðr hesta yðra, to graze a little, Band. 14 new Ed.; tók einn þeirra niðr í sinn klæðsekk, Stj.II. metaph., taka upphaf, to begin, Hom. 49; taka vöxt ok þroska, to increase, Rb. 392; taka konungdóm, Eg. 646; taka ráð, 49; taka skírn, 770; taka trú, to take the faith, become a Christian, Nj. 273; taka hvíld, to take rest, 43, 115; taka á sik svefn, 252; taka ræðu, to begin a parley, Eg. 578; taka umræðu, id., Nj. 146; þau taka þá tal, Ld. 72, Fms. ii. 254; taka nærri sér, see nær l. 2; taka á sik göngu, Fbr. 101 new Ed.; taka á sik svefn, Nj.; taka eld, to light a fire, 199; taka e-n orðum, to address; taka í sætt, to receive into reconciliation, Eg. 168; taka sættir, to accept terms, id. (also taka sættum, id.); taka þenna kost, 280; taka samheldi, Fms. ix. 344; ok tóku þat fastliga, at friðr skyldi standa, declared firmly that, x. 40, v. l.; taka stefnu, to fix a meeting, xi. 400; tóku þeir stefnu í milli sín, 402; nú er svá tekið um allt landit, at …, fixed by law that …, Gþl. 275; þeir tóku fastmælum sín í milli, at …, Bret. 82; taki í lög, to take into fellowship, Fms. xi. 96; lög-taka, cp. lófa-tak, vápna-tak; Gunnarr bauð þér góð boð enn þú vildir engi af taka, thou wouldst accept none of them, Nj. 77; tók hann þann kost af, at leggja allt á konungs vald, Fms. iv. 224; ok þat tóku þeir af, ix. 367; Ólafr kvaðsk þat mundu af taka, Ld. 72; taka e-t til ráðs, or taka ráðs, bragðs, to resort to, Nj. 75, 124, 199: also, taka e-t til, to resort to, 26, Fms. xi, 253, passim (til-tæki); taka mót, to receive, Edda 15; taka e-t við, to receive in return, Fms. ii. 269; taka bætr fyrir e-t, xi. 253; með því þú görir sem ek býð þér, skaltú nökkuð eptir taka, take some reward for it, Ld. 44; þat er bæði at vér róum hart, enda mun nú mikit eptir taka, a great reward, Finnb. 232 (eptir-tekja); taka fæðu, to take food; taka corpus Domini, Mar.; taka samsæti, Fms. ii. 261; taka arf, Eg. 34; taka erfð, Gþl. 241; taka fé eptir föður sinn, Fms. xi. 47; taka laun, Nj. 68; taka veizlu, to take, receive a veizla (q. v.), Fms. xi. 239; konungr … hann tekr ( receives) af mörgum, skal hann því mikit gefa, 217; taka mikit lof, x. 367; taka helgun af Guði, Rb. 392; taka heilsu, to recover, Stj. 624; ek skal taka hæði-yrði af þér, Nj. 27; taka af honum rán ok manntjón, Ld. 64; taka úskil af íllum mönnum, Greg. 44; taka píslir ok dauða, 656 B. 30; drap hann þar menn nökkura, þótti mönnum hart at taka þat af útlendum manni, Bs. i. 19; þeir tóku mikinn andróða, Fms. viii. 438; taka andviðri, Eg. 87; þeir tóku norðan-veðr hörð, were overtaken by, Nj. 124; taka sótt, to be taken sick or ill (North E. to take ill), 29, Fms. xi. 97, Eg. 767; taka þyngd. id., Ísl. ii. 274; taka fótar-mein, Nj. 219; taka úgleði, to get out of spirits, Eg. 322; hann tók þá fáleika ok úgleði, Fms. vii. 103; hann tók langt kaf, 202; taka arftaki, to adopt, Grág. i. 232; taka konung, to take, elect a king, Fms. ix. 256; taka konu, to take a wife, x. 397; hann kvángaðisk ok tók bróður-dóttur þess manns er Finnr hét, 406; tók Magnús konungr Margrétu, 413; taka konu brott nauðga, to carry off a woman, Grág. i. 353; tók hann þá til háseta, he hired them, Eg. 404; taka far or fari, Landn. 307, Grág. ii. 406 (far, ii. 3); taka úkunna stigu, to take to unknown ways, Fms. viii. 30; taka ferð, to start, Stj.; taka til konungs, or the like, Eg. 367, 400, Fms. vii. 252; taka til siðar, Sks. 313; taka e-n vel, to receive well; ok taki ér, herra, vel þá Hjalta ok Gizur, Bs. i. 19; tók Skota-konungr hann vel, Fms. xi. 419; taka e-t þvert, to take a thing crossly, deny flatly, Nj. 26; taka fyrir e-t, to stop, interrupt, refuse, Fms. x. 251.III. to reach, stretch forth, touch; hann beit skarð, allt þat er tennr tóku, Eg. 605; eigi djúpara enn þeim tók undir hendr, Ld. 78; skurðrinn tók á framan-verðan bakkann, Krók.; hyrnan tók andlitið, Nj. 253; rödd tekr eyru, Skálda 175; döggskórinn tók niðr akrinn upp-standanda, Fas. i. 173; hafði flóð tekit þær, swept them away, Fms. xi. 393; spjót langskept svá at vel taki skipa meðal, Sks. 385; nef hans tók austr til landsenda … véli-fjarðar tóku norðr í Finnabú, Fms. viii. 10; tekr mörkin náliga allt it efra suðr, Eg. 58; þvíat ekki tek ek heim í kveld, Nj. 275; mun ek taka þangat í dag? Hbl.; bóndans bót tekr fyrir ( encompasses) konu, hans ok börn ok hjón, N. G. L. i. 341; taka niðri, to take the ground, of a ship or thing floating, Fas. iii. 257; svá at upp tekr um klaufir, Boll. 336; at eigi tæki hann (acc.) regnit, Stj. 594; skulu vér varask, at eigi taki oss þau dæmi, Hom. 70; svá mikit er uxa-húð tekr yfir, Fas. i. 288; nær því er þú sér at taka mun en ekki ór hófi, Sks. 21; hundr bundinn svá at taki eigi til manna, Grág. ii. 119; taka höndum upp, to lift up hands, Bs. i. 735, Edda 22; ek sé fram undir brekkuna, at upp taka spjóts-oddar fimtán, Finnb. 286; þetta smíði (Babel) tók upp ór veðrum, Edda 146 (pref.); hárit tók ofan á belti, Nj. 2; stöpul er til himins tæki, 645. 71; hér til tekr en fyrsta bók, reaches here, 655 vii. 4; taka mátti hendi til fals, Eg. 285; þeir tóku fram árum, took the oars, Fms. vii. 288; smeygði á sik ok tók út höndunum, 202; þeir tóku undun, to escape, viii. 438: to reach, land, take harbour, gaf honum vel byri ok tóku Borgarfjörð, Nj. 10; tóku þeir Friðar-ey, 268; þeir tóku land á Melrakka-sléttu, Ísl. ii. 246; byrjaði vel ok tóku Noreg, Ld. 72, 310; tóku þar land sem heitir Vatnsfjörðr, Landn. 30: ellipt., hann tók þar sem nú heitir Herjólfs-höfn, id.; þeir tóku fyrir sunnan land, 175.2. to take, hold, of a vessel; ketill or tók tvær tunnur, Fb. i. 524; lands þess er tæki ( of the value of) fjóra tigi hundraða, Sturl. i. 98, v. l.; hringrinn tók tólf hundruð mórend, Nj. 225: so in the phrase, það tekr því ekki, it is not worth the while; þann enn eina grip er hann átti svá at fé tæki, the sole object of value he had, Bs. i. 636.3. spec. usages; fara sem fætr mega af taka, Finnb. 288; konur æpa sem þær megu mest af taka, Al. 47, (aftak, aftaka-veðr, q. v.), Karl. 109, 196; fóru hvárir-tveggju sem af tók, went as fast as possible, Fms, iv. 304; hann sigldi suðr sem af tók, Eg. 93: in the phrase, taka mikinn, lítinn … af e-u, to make much, little of, take it to heart or lightly; mikit tekr þú af þessu, thou takest it much to heart, Lv. 10; öngan tek ek af um liðveizlu við þik, I will not pledge myself as to helping thee, Ld. 105; eigi töku vér mikit af at tortryggva þá bók, þótt mart sé undarligt í sagt, we will not strongly question the truth of the book, although many wonders are told therein, Sks. 78; Óspakr kvað hana mikit af taka, said he used very strong language, Ld. 216; mikinn tekr þú af, segir konungr, thou settest much by it, said the king, Fms. vi. 206: munda ek sýnu minna hafa af tekit ef ek væra údrukkinn, I would have kept a better tongue, xi. 112; Þórvarðr tók eigi af fyrir útanferð sína, did not quite refuse the going abroad, Sturl. iii. 244; hann kvaðsk eigi taka mega af því hvat mælt væri, he did not much mind what folks said, Nj. 210; hón tók lítið af öllu, said little about it, took it coolly, Eg. 322; tók hann minna af enn áðr við Íslendinga, he spoke not so strongly of them as he used to do, Glúm. 328; ok er sendi-menn kómu tók hann lítið af, Fms. x. 101; Flosi svaraði öllu vel, en tók þó lítið af, F. gave a civil but reserved answer, Nj. 180.IV. with prepp.; taka af hesti, to take (the saddle) off a horse, Nj. 4, 179; taka af sér ópit, to cease weeping, Ölk. 35; taka skriðinn af skipinu, Fms. ii. 305; taka e-t af, to abolish, vii. 1, x. 152, Ísl. ii. 258:—taka á e-u, to touch (á-tak), Nj. 118; þegar sem nær þeim er komit ok á þeim tekit, Stj. 76; sá er tekr fyrst á funa, Gm.; þat er ok, áðr þeir taki á dómum sinum ( ere they deliver sentence), at þeir skolu eið vinna áðr, Grág. i. 64; taka vel, auðvelliga, lítt, ekki vel, ílla … á e-u, to take a thing so and so, take it well, in good part, ill, in ill part, etc., Ld. 50, 248, Fms. xi. 124, Nj. 206, 265; Gunnarr talaði fátt um ok tók á öngu úlíkliga, 40; tak glaðan á ( cheerfully) við konunginn, Fms. xi. 112; þeir höfðu sagt hversu hann hafði á tekit þeim feðgum, Rd. 284; Leifr tekr á þessu eigi mjök, Fb. ii. 397; tók Börkr (á) því seinliga, Eb. 15 new Ed.:—taka eptir, to notice, observe, Sturl. i. 2 (eptir-tekt):—taka móti, to withstand, resist, Nj. 261, Fms. ix. 307, 513 (mót-tak):—taka með, to reserve, accept, iv. 340, xi. 427 (með-taka): taka við, hann tókþar ok við mörg önnur dæmi, bæði konunga æfi, he tacked to it many records, the lives of kings, etc., Ó. H. (pref.): this isolated phrase has led editors (but wrongly) to substitute hann ‘jók’ þar við:—taka aptr, to take back, render void, undo, Bs. i. 631, Nj. 191, Sks. 775; eigi má aptr taka unnit verk, a saying, Fms. ii. 11: to recall, unsay, mun ek þau orð eigi aptr taka, Ld. 42, Fms. ii. 253:—taka í, to pull off; taktu í hann, to pull his stocking off:—taka um, to take hold of, grasp, Eg. 410, Hkr. ii. 322:—taka upp, to pick up, assume; niðr at fella ok upp at taka, 625. 68, Eg. 23; taka upp borð, to put up the tables before a meal; tekr upp borð ok setr fyrir þá Butralda, Fbr. 37; vóru borð upp tekin um alla stofuna ok sett á vist, Eg. 551: but also to remove them after a meal (= taka borð ofan), 408, Hkr. ii. 192, Fms. i. 41, Orkn. 246 (see borð II); taka upp vist, to put food on the table, Vm. 168; taka upp bygð sína, to remove one’s abode, passim; taka upp, of a body, to take up, disinter, Hkr. ii. 388; taka upp, to seize on, confiscate, Nj. 73, 207, Ld. 38, Eg. 73; þeir tóku upp ( laid waste) þorp þat er heitir Tuma-þorp, Fms. i. 151; var þá tekin upp bygð Hrolleifs, Fs. 34; hón tekr þat mart upp er fjarri er mínum vilja, Nj. 6l; at þú gefir ró reiði ok takir þat upp er minnst vandræði standi af, 175; taka upp verknað, to take up work, Ld. 34; taka upp stærð, to take to pride, Fms. x. 108; halda upp-teknu efni, i. 263; taka upp sök, mál, to take up a case, Nj. 31, 71, 231: to interpret, eigi kann ek öðruvís at ráða þenna draum … glíkliga er upp tekit, Sturl. iii. 216; ok skal svá upp taka ‘síks glóð,’ þat er ‘gull,’ Edda 127; kvæði, ef þau eru rétt kveðin ok skynsamliga upp tekin, Hkr. (pref.); tók hann svá upp, at honum væri eigi úhætt, Fms. ix. 424; drykk ok vistir svá sem skipit tók upp, as the ship could take, iv. 92; er þat skip mikit, ok mun þat taka oss upp alla, Nj. 259; þat hjóna er meira lagði til félags skal meira upp taka, Gþl. 220; þótti þeim í hönd falla at taka upp land þetta hjá sér sjálfum, Ld. 210; skal sá sem at Kálfafelli býr taka upp vatn at sínum hlut, Vm. 168; taka upp giptu hjá Dana-konungi, Fms. xi. 426; taka upp goðorð, Nj. 151, 168, Grág. i. 24; taka upp þing. Ann. 1304 ( to restore); tókusk þá upp lög ok landsréttr, Fs. 27; taka upp vanda, Fms. vii. 280:—taka til, to take to; hefna svá at ekki fýsi annan slík firn til at taka, 655 xiii. A. 3; tóku margir þá til at níða hann, Bs. i; taka til ráða, ráðs, bragðs, Nj. 19, 75, 124; hann tók til ráða skjótt, 19; enn þó munu vér þat bragðs taka, 199; hvat skal nú til ráða taka, 124; ef hann tekr nökkut íllt til, 26; hverja úhæfu er hann tekr til, Fms. xi. 253; taka til máls, to take to talking, Nj. 16, 71; taka til orðs, or orða, 122, 230, 264; hann tók nú til at segja söguna, to take to telling a story; taka til varnar, to begin the defence, Grág. i. 60, Nj. 271; nú er þar til at taka, at …, 74; er blót tóku til, Landn. 111; þá tók til ríki Svía-konungs, Fms. iv. 118; um Slésvík þar sem Dana-ríki tók til, xi. 417: to concern, þat mun taka til yðar, Hom. 150; þetta mál er til konungs tók, Fms. xi. 105; láta til sín taka, to let it concern oneself, meddle with, Band. 23 new Ed.; Gísl lét fátt til sín taka, Fms. vii. 30; vil ek nú biðja þik at þú létir ekki til þín taka um tal várt, Nj. 184: to have recourse to, þú tekr eigi til þeirra liðsinnis ef ekki þarf, Fms. vii. 17, Grág. i. 41; taka til segls, Eg. 573, Fms. ix. 22; taka til sunds, 24; taka til e-s, to note, mark, with dislike:—taka undir, to take under a thing; hann tók undir kverkina, took her by the chin, Nj. 2; þá tók Egill undir höfða-hlut Skalla-grími, Eg. 398: to undertake, þat mál er þeir skyldi sjálfir undir taka, Hkr. i. 266; þá skal hann taka undir þá sömu þjónostu, Ó. H. 120: to back, second, hann kvaðsk ekki mundu taka undir vandræði þeirra, Nj. 182; undir þann kviðling tók Rúnolfr goði, ok sótti Hjalta um goðgá, Bs. i. 17: ek mun taka undir með þér ok styðja málit, Fms. xi. 53; hann tók ekki undir þat ráð, Fb. ii. 511; þau tóku undir þetta léttliga, seconded it readily, Ld. 150; hann tók seinliga undir, Nj. 217; hann hafði heyrt tal þeirra ok tók undir þegar, ok kvað ekki saka, Ld. 192: göra tilraun hversu þér tækit undir þetta, Fb. i. 129: to echo, blésu herblástr svá at fjöllin tóku undir, Fas. i. 505; taka undir söng, to accompany singing:—taka við, to receive; nú tóktú svá við sverði þessu, Fms. i. 15; siðan hljópu menn hans, enn hann túk við þeim, 105; jörð tekr við öldri, Hm.; til þess er akkerit tók við, grappled, took hold, Dan. holde igen, Fms. x. 135. v. l.; þar til er sjár tók við honum, Edda 153 (pref.); taka við ríki, Eg. 241, Fms. i. 7; taka við trú, Nj. 158, 159; taka við handsölum á e-u, 257; ef maðr görr við at taka við dæmdum úmaga, Grág. i. 258; taka vel við e-m, to receive well, Nj. 5; ekki torleiði tekr við yðr, no obstacle stops you, Al. 120; þeir tóku við vel ok vörðusk, made a bold resistance, Fms. i. 104; eggjuðu sumir at við skyldi taka, vii. 283; at þeir skyldi verja landit, en þeir vildu eigi við taka, xi. 386; ganga fram á mel nökkurn, ok segir Hrútr at þeir mundu þar við taka, Ld. 62; þar stóð steinn einn mikill, þar bað Kjartan þá við taka, 220; seg þú æfi-sögu þína, Ásmundr, en þá skal Egill við taka, tell thy life’s tale, Asmund, and then shall Egil take his turn, Fas. iii. 374; tók við hvárr af öðrum, one took up where the other left off:—taka yfir, hann vildi eigi til ráða nema hann ætlaði at yfir tæki, Fms. iv. 174; þeir munu allt til vinna, at yfir taki með oss, Nj. 198; at eyrendi þeirra skyldi eigi lyktuð né yfir tekin, Fms. iv. 224.V. to take to, begin:1. with infin., tóku menn at binda sár sín, Eg. 93; hann tók at yrkja þegar er hann var ungr, 685; hans afli tók at vaxa, Fms. viii. 47; á þeim veg er ek tæka ganga, Sks. 3; taka at birtask, 568; tekr at dimma, birta … rigna, it gets dim, takes to darken … rain; allt þat er hann tekr at henda, Nj. 5; þá tók at lægja veðrit, 124; tók þá at morna, 131; tók þá at nátta, Fms. ix. 54; kvölda tekr = Lat. vesperascit, Luke xxiv. 29.2. in other phrases, taka á rás, to take to running, to run, Nj. 253, Eg. 216, 220, Eb. 62 (hófu á rás, 67 new Ed.), Hrafn. 7: ellipt., tók bogmaðr ok hans menn á land upp undan, they took to the inland and escaped, Fms. ix. 275; tók hann þegar upp um brú, viii. 169; svá íllt sem nú er frá at taka (to escape, shun), þá mun þó síðarr verr, Fs. 55; taka flótta, to take to flight, Hm. 30; Eirekr tók út ór stofunni, took out of the room, ran out, Sturl. ii. 64; þeir tóku út eitt veðr allir, stood out to sea with the same wind, Fb. ii. 243.VI. with dat., to take to, receive (perh. ellipt. for taka við- e-u); jarl tók vel sendi-mönnum ok vináttu-málum konungs, Fms. i. 53; konungr tók honum vel ok blíðliga, vii. 197; tekit mundu vér hafa kveðju þinni þóttú hefðir oss fyrri fagnat, Ld. 34; Grímr tók því seinliga, Eg. 764; Sigurðr tók því máli vel, 38, Fms. x. 2; konungr tók þá vel orðum Þórólfs, Eg. 44; hann tók því þakksamliga, Fms. i. 21; taka vel þeirra eyrendum, x. 33; Barði tók þessu vel, Ld. 236; Hákon tók því seinliga, Fms. i. 74; eigi mun konungr taka því þótt slík lygi sé upp borin fyrir hann, Eg. 59; tók Brynjólfr þá sættum fyrir Björn, 168; Njáll átti hlut at, at þeir skyldi taka sættum, Nj. 120; taka handsölum á fé, 257; taka heimildum á e-u, Fms. x. 45; taka fari, Grág. ii. 399, Nj. 111, 258 (see far); taka bóli, to take a farm (on lease), Gþl. 328, 354; mun ek máli taka fyrir alla Íslenzka menn þá er á skipi eru, speak for them, Bs. i. 421.VII. impers. it is taken; hann brá upp hendinni ok tók hana af honum ok höfuðit af konunginum, Nj. 275; ok tók af nasarnar, Fms. x. 135, v. l.; þá tók af veðrit (acc.), the weather ‘took up’ (as is said in North of England), the storm abated. Fas. i. 157; svá at þar tæki af vega alla, all roads were stopped, Fms, iii. 122; af þeim tók málit ok görask úfærir, Fas. ii. 549; kom á höndina fyrir ofan úlflið svá at af tók, Nj. 84; kom á fótinn svá at af tók, 123; þá tók efa af mörgum manni, Fms. iii. 8; sýnina tekr frá e-m, to become blind, x. 339; undan kúnni tók nyt alla, Eb. 316; jafnskjótt tók ór verkinn allan, Fms. iv. 369; tók út skip Þangbrands ór Hitará, she drifted out, Bs. i. 15; í þat mund dags er út tók eykðina, when the time of ‘eykð’ was nearly passed, Fms. xi. 136; um várit er sumar-hita tók, when the summer heat set in, Fs. 67; réru svá skjótt at ekki tók (viz. þá) á vatni, Fms. vii. 344.2. as a naut. term, to clear, weather a point; veðr var litið ok tók þeim skamt frá landi, the weather was still, and they kept close in shore, Fms. vi. 190: hence the mod. naut. phrase, e-m tekr, to clear, weather; mér tók fyrir nesit, I cleared, weathered the ness; vindr þver, svo að þeim tekr ekki.3. þar er eigi of tekr torf eðr grjót, where neither is at hand, Grág. ii. 262; þau dæmi tekr til þessa máls, the proofs of this are, that when …, Hom. 127.B. Reflex., takask mikit á hendr, to take much in hand, Band. 3, Nj. 228, Fms. i. 159; tókumk ek þat á hendr, xi. 104; láta af takask, to let oneself be deprived of, Eg. 296; takask e-n á hendr.2. to be brought about, take effect, succeed; cp. þykkir mikit í hættu hversu þér teksk, Ld. 310; þat tóksk honum, he succeeded, Bárð. 167; tekst þá tveir vilja, it succeeds when two will, i. e. joint efforts prevail, a saying:—takask til, to happen; Ásgrími tóksk svá til (it so happened to A.), sem sjaldan var vant, at vörn var í máii hans, Nj. 92; ef svá vill til takask. Fas. i. 251; svá erviðliga sem þeim hafði til tekizk at herja á þá feðga, Fms. i. 184; mér hefir úgiptuliga tekizk, Ld. 252; þætti mér allmiklu máli skipta at þér tækisk stórmannliga, that thou wouldst behave generously, Hkr. ii. 32; hefir þetta svá tekizk sem ván var at, er hann var barn at aldri, 268.3. to take place, begin; tóksk orrosta, Nj. 8; teksk þar orrosta, 122; ráð takask, of a marriage; en ef þá takask eigi ráðin, if the wedding takes not place then, Grág. i. 311; lýkr svá at ráðin skyldi takask, 99; ráð þau skyldi takask at öðru sumri, Eg. 26, Fms. x. 40: to be realised, hvatamaðr at þessi ferð skyldi takask, Ld. 240; síðan er mægð hafdi tekizk með þeim, since they had intermarried, Eg. 37; takask með þeim góðar ástir, they came to love one another much, of newly-married people, passim; féráns dómr teksk, Grág. i. 95; takask nú af heimboðin, to cease, Ld. 208; ok er allt mál at ættvíg þessi takisk af, 258.II. recipr., takask orðum, to speak to one another, Fms. xi. 13; ok er þeir tókusk at orðum, spurði hann …, Eg. 375; bræðr-synir takask arf eptir, entreat one another, Gþl. 241; ef menn takask fyrir árar eða þiljur, take from one another, 424: takask á, to wrestle, Bárð. 168; takask fangbrögðum, Ld. 252, Ísl. ii. 446: takask í hendr, to shake hands, Grág. i. 384, Nj. 3, 65.III. part. tekinn; vóru þá tekin ( stopped) öll borgar-hlið ok vegar allir, at Norðmönnum kæmi engi njósn, Fms. vi. 411: Steinþórr var til þess tekinn, at …, S. was particularly named as …, Eb. 32, 150; hann var til þess tekinn, at honum var verra til hjóna en öðrum mönnum, Grett. 70 new Ed. (cp. mod. usage, taka til e-s, to wonder at): lá hann ok var mjök tekinn, very ill, Sturl. i. 89: Álfhildr var þungliga tekin, ok gékk henni nær dauða, Fms. iv. 274; hann var mjök tekinn ok þyngdr af líkþrá, ii. 229; þú ert Ílla at tekin fyrir vanheilsu sakir, vii. 244; ú-tekin jörð, an untaken, unclaimed estate, Sturl. iii. 57, Gþl. 313.2. at af teknum þeim, except, Fms. x. 232; at af teknum úvinum sínum, 266, (Latinism.)
См. также в других словарях:
Fra Mols Til Skagen — Infobox ESC entry song = flagicon|Denmark Fra Mols Til Skagen caption = year = 1995 country = Denmark artist = Aud Wilken as = with = language = Danish languages = composer = Lise Cabble, Mette Mathiesen lyricist = Lise Cabble conductor = Frede… … Wikipedia
literature — /lit euhr euh cheuhr, choor , li treuh /, n. 1. writings in which expression and form, in connection with ideas of permanent and universal interest, are characteristic or essential features, as poetry, novels, history, biography, and essays. 2.… … Universalium
Премия Министерства культуры Норвегии «За детскую и юношескую литературу» — Оригинальное название норв. Kulturdepartementets priser for barne og ungdomslitteratur Награда за выдающиеся достижения в области детской литературы … Википедия
1994 Progress Party national convention — 1994 Progress Party national convention … Wikipedia
Denmark in the Eurovision Song Contest — Denmark Member station DR National selection events Dansk Melodi Grand Prix Appe … Wikipedia
Anders Fogh Rasmussen — Infobox Prime Minister name = Anders Fogh Rasmussen order = Prime Minister of Denmark monarch = Margrethe II deputy = Lene Espersen term start = 27 November 2001 term end = predecessor = Poul Nyrup Rasmussen successor = birth date = birth date… … Wikipedia
Ayaan Hirsi Ali — Infobox Person name = Ayaan Hirsi Ali image size = 200px caption = birth date = birth date and age|1969|11|13|mf=y birth place = Mogadishu, Somalia known for = Submission The Caged Virgin Infidel occupation = politician, writer party = People s… … Wikipedia
List of exhibitions by Ólafur Elíasson — Main article: Ólafur Elíasson Contents 1 Solo exhibitions 1.1 2011 1.2 2010 … Wikipedia
Germanic-Roman contacts — Map showing the biggest extension of Roman conquests in Germania during Augustus The contact between Germanic tribes and Romans can be divided into four aspects; the military aspect, the trade aspect, the gift aspect and the plunder aspect. All… … Wikipedia
Per Inge Torkelsen — Infobox Comedian name = Per Inge Torkelsen imagesize = caption = Per Inge Torkelsen in Stand Up Stavanger pseudonym = birth name = birth date = birth date and age|df=yes|1953|3|21 birth place = Stavanger, Norway death date = death place = medium … Wikipedia
SCANDINAVIAN LITERATURE — The literary culture of the Scandinavian countries dates back about one millennium, the Danish, Faroese, Icelandic, Norwegian, and Swedish languages having developed on separate paths from the original Germanic root from about the ninth century.… … Encyclopedia of Judaism